Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong, klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for;
ikkje kunne vere forutan;
jamfør trengande og trengd
Døme
  • ho treng mat;
  • dei trong hjelp;
  • du treng ikkje gjere meir no

Faste uttrykk

  • trenge om
    ha bruk for
  • trenge til
    ha bruk for hjelp (av nokon)

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (1

Tyding og bruk

  1. presse, trykke
    Døme
    • trengje på for å kome fram;
    • trengje seg saman kring nokon;
    • ho trengjer seg fram;
    • dei har trengd seg inn;
    • folk trengde seg ut gjennom døra
  2. i overført tyding: streve med å kome fram til noko
    Døme
    • ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka

Faste uttrykk

  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • trengje seg innpå nokon
    vere innpåsliten
    • han ville ikkje trengje seg innpå henne
  • trengje unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

trong 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrǫngr; samanheng med trenge (1

Tyding og bruk

  1. som har (for) liten plass;
    Døme
    • ein trong dal;
    • tronge klede;
    • bu i eit trongt husvære;
    • det er trongt om plassen
    • brukt som adverb:
      • bu trongt;
      • sitje trongt
  2. (sterkt) avgrensa;
    lite romsleg;
    snever
    Døme
    • setje tronge grenser for noko;
    • ein trong definisjon;
    • i trongare meining;
    • ha ein trong økonomi;
    • det vart for tronge forhold for han
  3. økonomisk vanskeleg;
    Døme
    • tronge kår;
    • ha det trongt
    • brukt som adverb:
      • dei sit trongt i det

Faste uttrykk

  • trong fødsel
    problem med å kome i gang
    • tiltaket har hatt ein trong fødsel

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som kjenner vondt, som verkjer;
    svidande, øm
    Døme
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • vere sår for brystet;
    • det er sårt når du tek på kulen;
    • vere sår i, på fotenvere øm, verkje
  2. som syner pine, hugverk
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst
    • hard, tung
      • ein sår saknad
    • som toler lite;
      nærtakande, utolig
      • ha lett for å bli sår
    • som adverb:
      • gråte, smile, sukke sårt
    • som adverb, om behov, lengt:
      • trenge sårt til noko;
      • vente sårt på noko(n)

områ, område 2

områda

verb

Opphav

jamfør (5

Faste uttrykk

  • områ seg
    tenkje seg om før ein tek ei avgjerd
    • trenge nokre dagar å områ seg på

kvile 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíla ‘seng’

Tyding og bruk

  1. det å kvile;
    ro, fred;
    Døme
    • leggje seg til kvile;
    • trenge kvile;
    • det var tid for kvile
  2. i botanikk: tilstand der frø eller knoppar ikkje spirer

Faste uttrykk

  • den evige kvila
    døden
    • lengte etter den evige kvila
  • gå til kvile
    • gå for å kvile
      • vi treng ein matbit før vi går til kvile
    • døy (1)
      • to unge liv var no gått til kvile

bruk 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

bo

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lågtysk behof; same opphav som behov

Faste uttrykk

  • ha bo
    ha bruk for;
    trenge, turve

avhengig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

som ikkje kan greie seg sjølv;
bunden, ufri
Døme
  • vere hjelpelaus og avhengig

Faste uttrykk

  • vere avhengig av
    trenge, ikkje kunne vere forutan
    • vere avhengig av hjelp;
    • vere avhengig av alkohol;
    • vi er avhengige av at alle gjer sitt;
    • dei unge er økonomisk avhengige av dei vaksne