Розширений пошук

42 результатів

Словник нюношка 42 oppslagsord

tilknyting

іменник жіночий

Значення та вживання

det å knyte eller bli knytt til noko;
samband
Приклад
  • norsk tilknyting til Det internasjonale energibyrået

Фіксовані вирази

  • i tilknyting til
    • bunden saman med
      • garasjen skal byggjast i tilknyting til huset
    • i samband med
      • kursverksemd som blir organisert i tilknyting til arbeidet

sivil 2

прикметник

Походження

av latin civilis ‘(med)borgarleg’; av civis ‘borgar’

Значення та вживання

  1. utan tilknyting til militæret (1
    Приклад
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
  2. ikkje i uniform
    Приклад
    • gå i sivile klede
  3. som ikkje gjeld kriminalitet
    Приклад
    • ei sivil rettssak

Фіксовані вирази

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

uterom

іменник середній

Значення та вживання

  1. område utandørs i tilknyting til ein bustad, avgrensa av planter, gjerde eller andre bygningar
    Приклад
    • eit koseleg og lunt uterom
  2. areal mellom bygningar som allmenta har tilgang til;
    offentleg plass
    Приклад
    • kameraovervaking av uteromma i byen;
    • bilfrie uterom

uteplass

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. utandørs opphaldsstad i tilknyting til bustad
  2. stad der folk kan gå ut og ete, drikke, danse og hyggje seg;

ved 2

прийменник

Походження

norrønt við, viðr

Значення та вживання

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Приклад
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør (5)
    Приклад
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Приклад
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Приклад
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Приклад
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Приклад
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Приклад
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Приклад
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Приклад
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Приклад
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Приклад
    • leggje ved svarporto

Фіксовані вирази

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved

tilslutning

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. det at nokon seier seg samd i ein idé, ei meining, eit forslag eller liknande;
    Приклад
    • få tilslutning for ein teori

Фіксовані вирази

referere

referera

дієслово

Походження

gjennom tysk og fransk, frå latin referre ‘føre attende, ta opp att’

Значення та вживання

  1. vise til
    Приклад
    • referere til historia;
    • han refererte til fagfolk
  2. gje referat frå;
    gje att, fortelje att
    Приклад
    • referere eit føredrag ein har høyrt

Фіксовані вирази

  • referere seg til
    ha samanheng med;
    ha tilknyting til

прийменник

Походження

av norrønt upp á ‘opp på’

Значення та вживання

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Приклад
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Приклад
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Приклад
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Приклад
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Приклад
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Приклад
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Приклад
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Приклад
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Приклад
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Приклад
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Приклад
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Приклад
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Приклад
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Приклад
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Приклад
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Приклад
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Приклад
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Приклад
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Приклад
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Приклад
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Приклад
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Приклад
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Фіксовані вирази

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen

minoritet

іменник чоловічий

Походження

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Приклад
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Фіксовані вирази

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

luft

іменник жіночий

Походження

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Значення та вживання

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Приклад
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Приклад
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Приклад
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Приклад
    • god luft;
    • stygg luft

Фіксовані вирази

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne