Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
taus
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
tysje
og
tos
Tyding og bruk
om eldre forhold:
tenestejente
Døme
ha både dreng og taus
Artikkelside
taus
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dansk
tavs
,
samanheng
med
teie
(
2
II)
Tyding og bruk
som teier eller er fåmælt
;
tagal, still
Døme
han er mutt og taus
;
dei er tause om sjukdomen
;
radioen er taus
Faste uttrykk
den tause majoriteten
eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner
Artikkelside
folkesky
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som unngår samvær med andre menneske
;
jamfør
sky
(
2
II
, 2)
Døme
vere taus og folkesky
om dyr: som held seg unna menneske
Døme
gaupa er folkesky
;
katten finst ikkje folkesky
Artikkelside
kunnskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kun
(
t
)
schap
Tyding og bruk
lærdom
;
innsikt
Døme
han har stor kunnskap om tilhøva
;
ha gode kunnskapar i språk
som etterledd i ord som
allmennkunnskap
bransjekunnskap
samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om nokon eller noko
Faste uttrykk
kunnskapens høgborg
stad der mykje
kunnskap
(1)
er samla,
til dømes
universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt
;
kunnskapstreet
kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside
grav
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǫf
;
samanheng
med
grave
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der ein død person er gravlagd
Døme
følgje nokon til grava
;
senke kista i grava
;
bli lagd i grava
;
pynte grava
;
faren ligg i grava
;
finne graver frå vikingtida
;
ho tok med seg løyndomen i grava
grop
(
1
I)
,
renne
(
1
I
, 1)
,
grøft
som etterledd i ord som
skyttargrav
vassgrav
vollgrav
utgrave hol til å fange dyr i
som etterledd i ord som
dyregrav
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
frå vogga til grava
heile livet
få ei våt grav
drukne
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
gå i grava
døy
sende i grava
valde at nokon døyr
snu seg i grava
om avliden person: vere misnøgd og protestere
Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
stille som i grava
svært stille
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå på kanten av grava
vere like ved å døy
taus som grava
heilt taus
Artikkelside
den tause majoriteten
Tyding og bruk
eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner
;
Sjå:
taus
Artikkelside
tausheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
taus
(
2
II)
;
teiing
,
togn
Døme
vi køyrer bil i tausheit
;
ideen vart møtt med tausheit
Artikkelside
tagal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þagall
Tyding og bruk
som taler lite
;
taus
(
2
II)
Døme
ein lukka og tagal person
;
han har vorte så tagal
brukt som
adverb
:
dei sat stille og tagale under møtet
Artikkelside
tøs
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
taus
(
1
I)
Tyding og bruk
brukt nedsetjande om kvinne eller jente
;
flogse
(
1
I)
Artikkelside
tyst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
norrønt
tvistr
‘still, sorgfull’
Tyding og bruk
ikkje gje frå seg lyd
;
taus, still
Døme
alt er så tyst omkring meg
;
like greitt å halde tyst
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100