Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
talje
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
italiensk
taglia
;
same opphav som
talje
(
2
II)
Tyding og bruk
reiskap med tau, vaier
eller
kjetting som gjer det mogleg å heise eller flytte tung vekt utan å bruke stor kraft
Artikkelside
talje
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
taille
‘snitt, skapnad’
Tyding og bruk
om klede eller figur:
liv
(10)
,
midje
;
jamfør
kvefsetalje
Artikkelside
takkel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
takel
‘(skips)utrusting’
Tyding og bruk
tauverk som er ein del av
riggen
på seglfartøy
stor
talje
(
2
II)
(om bord i skip)
Faste uttrykk
for takkel og tau
utan segl
lense for takkel og tau
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i tydinga ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Tyding og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I
, 1)
Døme
katten freste mot hunden
;
kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre
;
ho klappa katten på den mjuke pelsen
;
katten vår liker seg best under omnen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av
katteslekt
;
villkatt
(1)
noko som liknar
eller
minner om ein
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor
talje
(
2
II)
til å heise opp ankeret med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få avskil
;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon
;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt
;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
hals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hals
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Døme
strekkje hals for å sjå betre
;
leggje armane om halsen på nokon
;
kaste seg om halsen på nokon
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Døme
ha trong hals
;
fukte halsen
;
få noko i halsen
;
stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Døme
skjorta er litt vid i halsen
;
genser med høg hals
;
ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein
hals
(1)
;
smalt parti, til dømes om landskap
Døme
halsen på ein gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
myrhals
tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt;
jamfør
båthals
Døme
sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Døme
liggje for babords halsar
brukt
nedsetjande
som etterledd i samansetningar: uvyrden person
i ord som
lygnhals
skrikhals
slukhals
vågehals
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av
;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen
;
ho har tomatar langt opp i halsen
gje hals
om hund: gøy
kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon
;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
bras
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
;
frå
fransk
‘arm’
Tyding og bruk
tau eller talje på seilskip, brukt til å stille
rærne
(
2
II)
etter vinden
Faste uttrykk
klare brasane
ordne opp i vanskane
Artikkelside
trinse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
trinn
(
2
II)
Tyding og bruk
lite hjul,
til dømes
under maskin
eller
møbel
Døme
vogna går på trinser
skive eller hjul med fure til tau
;
trisse
(
1
I)
Døme
trinsene i ei talje
ring nedst på ein skistav
bakereiskap med riflete hjul til å dele opp kjevla deig eller til å lage mønster i deigen med
Artikkelside
gitau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
giˊtau
Opphav
frå
lågtysk
;
eller
nederlandsk
Tyding og bruk
tau
eller
talje til å hale skautet på råsegl opp under råa med
;
tau til å hale (gaffel)segl inn til masta med
Artikkelside
gein
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
gijn
‘talje’
;
eller
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
tau mellom nota og landtauet
;
del av nota som ligg nærmast desse taua
stor
talje
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100