Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

takle

takla

verb

Tyding og bruk

  1. vikle (1, 2) ein tauende så han ikkje raknar
  2. rigge (1) eit fartøy;
    utstyre med takkelasje
  3. i lagidrett: gå på ein motspelar og ta frå hen ballen eller pucken
  4. i overført tyding: ordne opp i;
    greie, mestre;
    Døme
    • takle eit problem;
    • ho takla situasjonen godt

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut
    gjere sak eller emne skjønleg;
    undersøkje grundig
    • greie ut ei sak
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause

takling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle ein tauende så han ikkje raknar;
    jamfør takle (1)
  2. surring (2, 2) på ein tauende
  3. det å rigge (1) eit fartøy;
    jamfør takle (2)
  4. det å gå på ein motspelar og ta frå hen ballen eller pucken;
    jamfør takle (3)
    Døme
    • ei stygg takling
  5. det å angripe (5) eit problem, ein situasjon eller liknande;
    jamfør takle (4)
    Døme
    • takling av utfordrande åtferd

grisetakle

grisetakla

verb

Tyding og bruk

takle (3) nokon på ein stygg og usportsleg måte
Døme
  • ho fekk gult kort etter ho grisetakla motspelar

leggje i bakken

Tyding og bruk

bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
vinne over (i slåsting);
Sjå: bakke
Døme
  • bli lagt i bakken av politiet

greie opp i

Tyding og bruk

ordne opp i;
løyse, takle;
Sjå: greie
Døme
  • ha viktige ting å greie opp i

buffer

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk buff ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. fjørande støytfangar på jernbanevogn og liknande
  2. noko som hindrar samanstøyt, veikjer motsetnader eller liknande;
    Døme
    • informasjonsavdelinga blir ein buffer mellom pressefolk og statsråden
  3. Døme
    • ha ein økonomisk buffer som er stor nok til å takle uventa utgifter
  4. mellombels lagerplass i datamaskin som hindrer overbelasting eller liknande
  5. i kjemi: kortform av bufferløysning

clou

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

klu

Opphav

frå fransk ‘spikar’

Tyding og bruk

  1. avgjerande moment;
    poeng;
    Døme
    • clouet er å finne måtar å takle problema på

kurse

kursa

verb

Tyding og bruk

halde kurs (2 (for);
lære opp nokon i noko
Døme
  • kurse selskapa i sikkerheit;
  • dei vart kursa i å takle stress