Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
60 результатів
Словник нюношка
60
oppslagsord
styggje
,
stygge
3
III
styggja, stygga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
styggja
Значення та вживання
skape redsle
eller
mothug i
;
støyte frå seg
;
skremme
Приклад
han stygde dei frå seg
Сторінка статті
stygg
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
styggr
Значення та вживання
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Приклад
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Приклад
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Приклад
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
;
ei stygg ulykke
;
eit stygt sår
fæl, lei
Приклад
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Приклад
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Приклад
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Приклад
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Приклад
stygt vêr
usømeleg
Приклад
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Фіксовані вирази
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Сторінка статті
veldig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
vǫldugr
‘mektig, gjæv’
;
samanheng
med
velde
(
2
II)
Значення та вживання
særs stor
;
mektig
(2)
,
sterk
(1)
Приклад
ordne opp med veldig hand
;
ei veldig påkjenning
;
kome med ein veldig fart
;
det har eg veldig lyst til
brukt som adverb: i høg grad
;
særs
(2)
,
overlag
(
2
II)
Приклад
veldig godt sagt
;
huset er veldig stygt
;
reisa var veldig lang
;
du er veldig høg
;
eg forstår veldig lite av deg
;
no har eg veldig mykje på hjartet
Сторінка статті
steinhogge
steinhogga
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
gjere ei øks, ein ljå
eller liknande
ukvass med at reiskapen treffer mot ein stein
Приклад
steinhogge øka
;
slåttekaren banna stygt da han steinhogg ljåen
i
overført tyding
: gjere ei feilvurdering
;
mislykkast
Приклад
ho steinhogg da ho skulle overtale styret
Сторінка статті
låte
låta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
láta
;
same opphav som
la
(
3
III)
og
late
(
1
I)
Значення та вживання
gje ein lyd
eller
tone frå seg
;
lyde
(
2
II)
;
klinge
(
2
II
, 1)
,
tone
(
3
III
, 1)
Приклад
kva er det som læt så stygt?
få fløyta til å låte
;
det lét ikkje i henne
høyrast
(2)
,
verke
(
1
I
, 6)
Приклад
dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast
;
seie, nemne
Приклад
det får vente til i morgon, lét han
;
ho læt om at ho er redd
spele
(5)
Приклад
låte på fela
;
låte ein slått
jamre seg
;
sutre, klage
Приклад
gråte og låte
;
ha noko å låte for
Фіксовані вирази
låte ille
klage på noko
;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko
;
rose
(
3
III)
låte vel om andre
;
dei lét vel over maten
Сторінка статті
gjel
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
gil
;
samanheng
med
geil
(
1
I)
og
gine
Значення та вживання
(trong, djup) kløft i berg
eller
fjell
Приклад
eit stygt gjel
;
gjela vart laga under sist istid
i
overført tyding
:
skilje
(
1
I)
;
gap
(
2
II
, 3)
Приклад
det er eit gjel mellom meiningane deira
Сторінка статті
ulik
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
úlíkr
Значення та вживання
ikkje lik
;
som skil seg frå
;
annleis (enn), forskjellig (frå)
Приклад
ho er ulik mor si
;
dette er ulikt deg
–
ikkje typisk for deg
;
eit tal ulikt null
uhøveleg
;
usømeleg
Приклад
gjere noko ulikt
–
fare stygt åt
usannsynleg
,
urimeleg
Приклад
() likt og ulikt
–
(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
veik
(
2
II)
;
sjukleg
Приклад
kjenne seg ulik
i
fleirtal
:
nokre
,
fleire
,
ymse
, forskjellige
Приклад
prøve ulike måtar
;
i ulike land
Сторінка статті
spøkje for
Значення та вживання
vere fare for
;
sjå stygt ut
;
Sjå:
spøkje
Приклад
det spøkjer for kornhausten
Сторінка статті
spøkje
,
spøke
spøkja, spøka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
;
av
spøk
Значення та вживання
syne seg som spøkjelse
;
gå att
;
skrømte
(1)
Приклад
det spøkjer der i huset
;
den døde spøkjer der om nettene
vere til stades
;
dukke opp
Приклад
noko spøkjer i tankane
drive med spøk
;
ikkje meine alvor
;
fjase, skjemte, tulle
Приклад
dei spøkte og lo
Фіксовані вирази
ikkje til å spøkje med
ikkje god å kome ut for
spøkje for
vere fare for
;
sjå stygt ut
det spøkjer for kornhausten
Сторінка статті
trekk
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
trekkje
Значення та вживання
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Приклад
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Приклад
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Приклад
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Приклад
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Приклад
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Приклад
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Приклад
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Приклад
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100