Розширений пошук

60 результатів

Словник нюношка 60 oppslagsord

styggje, stygge 3

styggja, stygga

дієслово

Походження

norrønt styggja

Значення та вживання

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
skremme
Приклад
  • han stygde dei frå seg

stygg 2

прикметник

Походження

norrønt styggr

Значення та вживання

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Приклад
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Приклад
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Приклад
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen;
    • ei stygg ulykke;
    • eit stygt sår
  4. fæl, lei
    Приклад
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Приклад
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Приклад
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Приклад
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Приклад
    • stygt vêr
  9. Приклад
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Фіксовані вирази

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord

veldig

прикметник

Походження

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (2

Значення та вживання

  1. særs stor;
    Приклад
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning;
    • kome med ein veldig fart;
    • det har eg veldig lyst til
  2. brukt som adverb: i høg grad;
    Приклад
    • veldig godt sagt;
    • huset er veldig stygt;
    • reisa var veldig lang;
    • du er veldig høg;
    • eg forstår veldig lite av deg;
    • no har eg veldig mykje på hjartet

steinhogge

steinhogga

дієслово

Значення та вживання

  1. gjere ei øks, ein ljå eller liknande ukvass med at reiskapen treffer mot ein stein
    Приклад
    • steinhogge øka;
    • slåttekaren banna stygt da han steinhogg ljåen
  2. i overført tyding: gjere ei feilvurdering;
    mislykkast
    Приклад
    • ho steinhogg da ho skulle overtale styret

låte

låta

дієслово

Походження

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Значення та вживання

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Приклад
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Приклад
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Приклад
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Приклад
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Приклад
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Фіксовані вирази

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

gjel 2

іменник середній

Походження

norrønt gil; samanheng med geil (1 og gine

Значення та вживання

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    Приклад
    • eit stygt gjel;
    • gjela vart laga under sist istid
  2. i overført tyding: skilje (1;
    Приклад
    • det er eit gjel mellom meiningane deira

ulik

прикметник

Походження

norrønt úlíkr

Значення та вживання

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Приклад
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Приклад
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Приклад
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Приклад
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Приклад
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land

spøkje for

Значення та вживання

vere fare for;
sjå stygt ut;
Sjå: spøkje
Приклад
  • det spøkjer for kornhausten

spøkje, spøke

spøkja, spøka

дієслово

Походження

frå lågtysk; av spøk

Значення та вживання

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Приклад
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Приклад
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Приклад
    • dei spøkte og lo

Фіксовані вирази

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten

trekk 2

іменник середній

Походження

av trekkje

Значення та вживання

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Приклад
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Приклад
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Приклад
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Приклад
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Приклад
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Приклад
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Приклад
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Приклад
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen