Розширений пошук

37 результатів

Словник нюношка 37 oppslagsord

stadfeste

stadfesta

дієслово

Походження

av stad (1 og feste (2

Значення та вживання

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Приклад
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knyte til ein viss stad;
    Приклад
    • stadfeste ein dialekt

sann 1

прикметник

Походження

norrønt sannr

Значення та вживання

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Приклад
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive;
    • prøve å gje eit sannare bilete av noko
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Приклад
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Приклад
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Приклад
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Приклад
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Приклад
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Фіксовані вирази

  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

så menn, so menn

прислівник

Значення та вживання

brukt for å stadfeste eller understreke noko;
Приклад
  • jau så menn!
  • det har du så menn rett i;
  • han er så menn ikkje ei pyse

segl 1

іменник середній

Походження

gjennom lågtysk; frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’

Значення та вживання

  1. avprent i lakk, voks, metall eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
    Приклад
    • setje seglet sitt under eit dokument;
    • bryte seglet på eit brev
  2. stempel eller ring med mønster som blir brukt til å lage avtrykk i voks, lakk eller liknande;
    Приклад
    • seglet til kongen

Фіксовані вирази

  • lukka med sju segl
    heilt lukka, så ingenting slepp ut
    • munnen min er lukka med sju segl

stadfesting

іменник жіночий

Походження

norrønt staðfesting

Значення та вживання

  1. det å fastslå at noko er gyldig;
    det å stadfeste (1);
    Приклад
    • få ei skriftleg stadfesting av vedtaket
  2. det å knytte noko til ein stad;
    det å stadfeste (2), lokalisering

sverje

sverja

дієслово
розділений інфінітив: sverja

Походження

norrønt sverja

Значення та вживання

  1. gjere eid (1, 1);
    stadfeste noko med eid
    Приклад
    • sverje med handa på Bibelen;
    • ho svor på at det var sant
  2. nytte eidar;
    Приклад
    • banne og sverje;
    • han svor på at han skulle hemne seg

Фіксовані вирази

  • sverje til
    vere sterk tilhengjar av;
    halde seg til
    • dei sver til ullklede

sanne

sanna

дієслово

Походження

norrønt sanna

Значення та вживання

  1. røyne at noko er sant;
    Приклад
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Приклад
    • sanne syndene sine

Фіксовані вирази

  • sanne etter
    tale ein etter munnen;
    vere samd i alt

konfirmere

konfirmera

дієслово

Походження

av latin confirmare ‘stadfeste’

Значення та вживання

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Приклад
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Приклад
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Приклад
    • konfirmere eit testament

Фіксовані вирази

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

jøss, jøsses

вигук

Походження

omlaging av namnet Jesus

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring eller liknande
    Приклад
    • jøss, kor du ser ut!
    • jøss, for ein fart!
  2. brukt for å stadfeste ein påstand: sjølvsagd, naturlegvis
    Приклад
    • jøss da, det går fint;
    • eg var blant dei beste, jøss ja

Фіксовані вирази

  • i jøsse namn
    brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking eller liknande
    • men i jøsse namn, kvar vart han av?

ikkje

прислівник

Походження

norrønt ekki

Значення та вживання

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Приклад
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Приклад
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Приклад
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Приклад
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Приклад
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Приклад
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Фіксовані вирази

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?