Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dørsprekk;
    • isen var full av sprekkar;
    • muren slår sprekkar
    • i overført tyding:
      • samhaldet slår sprekkar – samhaldet er i ferd med å ryke;
      • sprekken på ei postkasse
  2. Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km
  3. feil i vurdering av kostnad og liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet
Artikkelside

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk; fortid av springe

Tyding og bruk

  1. få, slå sprekkar;
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av nyfikne, sinne;
    • regjeringa sprakk på den saka – vart splitta
    • i perfektum partisipp:
      • ei sprokken ski;
      • ei sprokken røyst
  2. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  3. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
    • byrje å drikke igjen
      • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
  4. brått gå tom for krefter
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren
Artikkelside

sprekke 3, sprekkje

sprekka, sprekkja

verb

Tyding og bruk

få til å sprekke (2
Artikkelside

kile 2

kila

verb

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

  1. drive inn ein kile i noko;
    feste med kilar
  2. skunde seg, gå fort;
    Døme
    • kile på

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    setje seg fast
    • sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
  • kile seg inn
    trengje seg inn
    • han kilte seg inn blant dei fem beste
Artikkelside

op

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt op; samanheng med open

Tyding og bruk

ope rom;
hol, opning, rivne;
spalte, sprekk
Døme
  • eit op i gjerdet;
  • opet i veggen
Artikkelside

frostsprenging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko brest eller sprekk på grunn av vatn som frys og utvidar seg
Døme
  • vassrøyr som sprekk på grunn av frostsprenging
Artikkelside

dytte 2

dytta

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Tyding og bruk

  1. tette (2, 1) ein sprekk eller eit hol med eit mjukt stoff
    Døme
    • dytte att sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 2) eller stappe (2, 1) med noko mjukt
    Døme
    • dytte dyna rundt barnet;
    • dei dyttar så mykje høy som mogleg ned i sekkene
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på
Artikkelside

brest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brestr

Tyding og bruk

  1. mindre rivne eller sprekk i noko på grunn av uhell eller slit;
    Døme
    • brest i eit glas;
    • få brest i ryggen
  2. lyd av noko som brest
    Døme
    • med brest i røysta
  3. i overført tyding: feil (1, 1), lyte (1, mangel (2)
    Døme
    • brest i karakteren;
    • ein logisk brest
Artikkelside

klov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klof

Tyding og bruk

  1. sprekk eller fordjuping i berg;
Artikkelside
Side 1 av 5