Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

speidar

substantiv hankjønn

Opphav

av speide

Tyding og bruk

  1. person som er send ut for å speide eller spionere
  2. medlem av ein verdsfemnande organisasjon for gutar og jenter, grunnlagd 1907–08 av lord Baden-Powell

speide

speida

verb

Opphav

norrønt speja, spæja; frå lågtysk

Tyding og bruk

granske med auga;
halde utkik
Døme
  • fienden sende ut folk for å speide;
  • speide etter noko

speidarrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

internasjonal rørsle for barn og unge;
jamfør speidar (2)

stifinnar, stigfinnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn; av sti (2

Tyding og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speidar (2) som går i femte til sjuande klasse

spion

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk spione, av spiare ‘overvake’

Tyding og bruk

person som driv spionasje;
person som i løynd speidar på og granskar noko eller nokon
Døme
  • sende ut spionar

jentespeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

speidar (2) som er jente

vandrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som går til fots
    Døme
    • ein einsam vandrar
  2. (jente)speidar mellom 13 og 15 år

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising

gutespeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller mann som er speidar (2)

speidarlovnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lovnad som ein gjev når ein blir oppteken som speidar (2)