Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
49 результатів
Словник нюношка
49
oppslagsord
sliten
прикметник
Показати відмінювання
Походження
perfektum partisipp
av
slite
(
2
II)
Значення та вживання
som er trøytt etter hardt arbeid eller påkjenning
;
utkøyrd
(1)
Приклад
slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
synleg brukt
;
medteken
(3)
Приклад
den gamle, slitne sekken
Сторінка статті
slite
2
II
slita
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
slíta
Значення та вживання
rive i stykke
;
dra eller tøye noko så det går sund
Приклад
båten sleit fortøyingane
;
hunden har slite seg frå bandet
;
ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
rykkje
(
1
I
, 1)
,
rive
(
3
III
, 5)
Приклад
hunden slit i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme eller tære med mykje bruk
;
jamfør
sliten
(2)
Приклад
ho har slite ut fleire eksemplar av boka
;
målinga på huset var sliten av
;
golvet er slite ned
;
eg får slite på den same frakken eit år til
;
all uroa slit på nervane
arbeide hardt
;
anstrengje seg
;
streve
(1)
;
jamfør
sliten
(1)
Приклад
vi sleit oss opp den bratte bakken
;
han har slite og arbeidd heile livet
Фіксовані вирази
slite benken
vere reserve
;
sitje på
innbytarbenken
spelaren har slite benken heile sesongen
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
eg sleit med kneskaden heile hausten
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
far min sleit seg ut på gardsarbeid
slite skulebenken
gå på skulen
Сторінка статті
grå
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
grár
;
samanheng
med
gry
(
2
II)
Значення та вживання
som har ein farge mellom kvit og svart
Приклад
eit grått hus
;
grå som oske
;
få grått hår
gusten og sliten å sjå til
Приклад
vere grå i huda
;
bli gammal og grå
gråhåra
Приклад
han vart tidleg grå
skya
,
disig
,
uklar
(1)
Приклад
grått vêr
;
det er grått i dag
lite spennande
;
fargelaus, trist, einsformig
Приклад
den grå kvardagen
;
eit grått tilvære
;
grått humør
;
ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
som går utanom lova eller offisielle kanalar
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Приклад
låne pengar på den grå pengemarknaden
;
svarte og grå pengestraumar
;
grått arbeid
Фіксовані вирази
avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
dei små grå
hjernecellene, hjernen
bruke dei små grå
;
ein aktivitet som skjerpar dei små grå
grå eminense
person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
ein grå eminense i amerikansk musikkliv
grå mus
person med kjedeleg og anonym framtoning
ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
setje grå hår i hovudet på nokon
stadig valde ein annan uro og bry
Сторінка статті
sigen
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
sige
Значення та вживання
sliten, trøytt
Приклад
bli tung og sigen
Сторінка статті
gåen
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
svært sliten
;
utmødd
Приклад
eg er heilt gåen etter turen
kaputt
, øydelagd
Приклад
maskinen er gåen
Сторінка статті
tung
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þungr
Значення та вживання
som har etter måten høg vekt
;
motsett
lett
(1)
Приклад
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er den tyngste av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor, massiv, tjukk
;
sterk
Приклад
tunge fjell heng over garden
;
tungt bevæpna
;
tungt artilleri
djup, sterk, kraftig
Приклад
tung rus
brukt som adverb:
sove tungt
;
puste tungt
tyngjande, trykkjande
Приклад
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
dorsk, daud, sliten
Приклад
vere tung i kroppen
;
ho var så tung i hovudet
treg til å fungere
;
sein, hard, vanskeleg
Приклад
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
arbeidet går tungt
;
gå med tunge steg
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tung musikk
;
tungt fordøyeleg mat
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
som fører mykje strev med seg
;
slitsam, mødesam, stri
Приклад
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad
;
ei tung sorg
;
fem tunge krigsår
brukt som
adverb
:
slite tungt
som er prega av
alvor
(3)
;
dyster, sorgsam, sturen, trist
Приклад
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns
;
tung i hugen
;
eit tungt lynne
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på nokon
;
ei tung tidend
som etterledd i ord som
hugtung
sorgtung
Фіксовані вирази
falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
med tungt hjarte
motviljug
gjere noko med tungt hjarte
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung for brystet
tungpusta
han kjende seg så tung for brystet
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung olje
olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tung staving
staving med sterkt trykk
tung å be
treg å få til å gjere noko
han er så tung å be
tunge skyer
skyer som inneheld mykje fukt
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt språk
omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
sterkt narkotikum
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Приклад
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Приклад
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Приклад
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Приклад
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Приклад
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Приклад
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Приклад
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Приклад
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Приклад
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Приклад
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Приклад
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Приклад
god jul!
god sommar!
Фіксовані вирази
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
slitast
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
slite
(
2
II)
Значення та вживання
bli sliten (av mykje bruk)
Приклад
møblane sleitst med åra
Сторінка статті
frynsete
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
med frynser
;
opptrevla,
tjafsete
Приклад
ein
frynsete
duk
;
ei
frynsete
jakke
sliten
Приклад
ha frynsete nervar
tvilsam
(2)
, ikkje bra
Приклад
frynsete
moral
;
ha eit frynsete rykte
Фіксовані вирази
frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
Сторінка статті
trøytt
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þreyttr
;
jamfør
trøyte
(
3
III)
Значення та вживання
tom for krefter
;
sliten
(1)
,
utmødd
Приклад
bli
trøytt
og sliten av arbeidet
;
trøytt
i føtene
som kjenner trong til å sove
;
søvnig
Приклад
bli
trøytt
etter middagen
;
di meir ein søv, di
trøyttare
blir ein
som har gått lei noko
;
kei
(
2
II)
Приклад
vere
trøytt
av livet
;
han er trøytt av skulen
som etterledd i ord som
krigstrøytt
livstrøytt
skuletrøytt
som gjer ein
trøytt
(2)
;
keisam
,
uinteressant
Приклад
trøytt
stemning
;
ein
trøytt
type
Фіксовані вирази
gå trøytt
bli lei
;
miste interessa
dei gjekk trøytte av kvarandre
Сторінка статті
1
2
3
4
5
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100