Розширений пошук

809 результатів

Словник нюношка 809 oppslagsord

slik

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Значення та вживання

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Приклад
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Приклад
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Приклад
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Приклад
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Фіксовані вирази

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    1. brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    2. brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    3. brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    4. brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt

slikje, slike

slikja, slika

дієслово

Походження

samanheng med slim

Значення та вживання

  1. vere glatt og glinsande
    Приклад
    • det slikte i hestehåra
  2. gjere slett og glatt;

flest

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Значення та вживання

som det er mest av i tal;
mest talrik
Приклад
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Фіксовані вирази

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
    • flest mogleg skal få delta
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

høggir

іменник середній

Походження

av høg (2

Значення та вживання

utvekslingssteg i girkasse der utvekslingsforholdet mellom motor og drivhjul er lite, slik at farten blir stor og trekkrafta lita;
motsett låggir

Фіксовані вирази

  • på høggir
    på spreng, med stor intensitet
    • arbeide på høggir

skote 2

skota

дієслово
розділений інфінітив: skota

Походження

av skote (1

Значення та вживання

  1. ro ved å skuve årene frå seg, slik at båten går den vegen andletet vender;
  2. stake ein båt fram med ei skote (1, 1)

horve 3

horva

дієслово

Походження

norrønt horfa

Значення та вживання

  1. gå (i ei viss lei), stemne;
    lage seg, bli
    Приклад
    • horve slik eller slik
  2. høve, falle lagleg
    Приклад
    • det horver til – det let seg gjere; òg: det strekk til

heite 2

heita

дієслово

Походження

norrønt heita

Значення та вживання

  1. ha til namn
    Приклад
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Приклад
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Приклад
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Фіксовані вирази

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter

slemme 1

slemma

дієслово

Походження

av tysk schlämmen opphavleg ‘reinse for slam’

Значення та вживання

  1. skilje grovare og finare delar i stoff, pulver og liknande ved å blande det i væske slik at dei grove delane botnfeller seg først
  2. dynke eller smørje ei blanding av sement og vatn eller tynn mørtel på mur eller betong;

syngje, synge

syngja, synga

дієслово

Походження

norrønt syngja, syngva

Значення та вживання

  1. lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
    Приклад
    • syngje ein song;
    • dei syng i eit kor;
    • alle song med;
    • dei syng falskt;
    • ho har gått og sunge i mange år;
    • eg går og syng på ei lita vise;
    • vi skal syngje jula inn
  2. lage lydar som minner om song
    Приклад
    • fuglane song;
    • grashoppene song i enga;
    • eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
  3. Приклад
    • det song i stålet når hamaren trefte
  4. Приклад
    • bekken song i sommarkvelden;
    • det suste og song for øyra
  5. Приклад
    • diktaren syng om naturen

Фіксовані вирази

  • syngje føre
    leie songen
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
  • syngje ut
    seie det ein verkeleg meiner
  • så det syng
    så kraftig at gjev lyd
    • han slo i bordet så det song;
    • laget taper så det syng

klakke 2

klakka

дієслово

Походження

samanheng med norrønt klaka ‘låte’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • klakke og slå med ein hammar
  2. gå slik at skoa klaprar mot bakken
    Приклад
    • dei høge hælane klakkar når ho går
  3. om eldre forhold: gjelde (2 ved å knuse testiklane