Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
574 результатів
Словник нюношка
574
oppslagsord
sine
sina
дієслово
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
sein
Значення та вживання
slutte å gje mjølk
Приклад
kua sina av
;
sine bort
;
sine opp
Сторінка статті
sin
1
I
детермінатив
присвійний
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sinn, sín, sitt, sínir
;
i tyding 4 med innverknad frå
lågtysk
Значення та вживання
brukt i eigedoms- og tilhøyrsleforhold for å vise attende til subjektet i setninga når det står i tredje
person
eintal
eller
fleirtal
:
Приклад
ho kravde løna si
;
han lånte bort sykkelen sin
;
dei vaska hendene sine
brukt som
substantiv
:
han har hatt sitt å stri med i livet
;
ho syter for seg og sine
brukt framfor tal for å uttrykkje at mengda er omtrentleg eller at ho er stor
Приклад
vege sine 100 kg
brukt trykklett i utrop for å uttrykkje at nokon er flink til noko
Приклад
det var guten sin!
det er jenta si som veit å ordne opp!
brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykkje eigedoms- og tilhøyrsleforhold
Приклад
det er guten si bok
;
det var mor sine ord
;
dette er Stortinget si sak
;
Hansen sine bur i nabohuset
Фіксовані вирази
få sitt
få det som fell på ein eller det ein fortener
gjere sitt
gjere det som krevst
;
ta sin del av oppgåvene
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
gå sin veg
gå vekk
ha sine fordelar
ha visse fordelar
denne metoden har sine fordelar
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
til sine tider
av og til
Сторінка статті
høg
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Значення та вживання
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Приклад
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Приклад
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Приклад
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Приклад
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Приклад
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Приклад
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Приклад
vere høg på hasj
Фіксовані вирази
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
kundane var høgt på strå
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Сторінка статті
kaste
2
II
kasta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kasta
Значення та вживання
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Приклад
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Приклад
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Приклад
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Приклад
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Приклад
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Приклад
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Приклад
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Приклад
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Приклад
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Фіксовані вирази
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Сторінка статті
forskjellig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
Значення та вживання
med ulike eigenskapar eller kjenneteikn
;
ulik
(1)
Приклад
ha forskjellig bakgrunn
;
dei to syskena er svært forskjellige
;
forskjellige synspunkt kom fram
;
vere forskjellig frå noko anna
;
kjøpe forskjellige typar
brukt som adverb:
reagere forskjellig
;
tolke noko forskjellig
ymis
, variert,
diverse
(
1
I)
Приклад
forskjellig småtteri
;
drive med forskjellige ting
;
vitje forskjellige folk
i
fleirtal
:
fleire
(1)
,
somme
Приклад
det var forskjellige ting å velje mellom
i fleirtal:
einskilde
Приклад
ringje dei forskjellige slektningane sine
Фіксовані вирази
litt forskjellig
ymist
ete litt forskjellig
;
like litt forskjellig musikk
Сторінка статті
spenne
3
III
spenna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
spenna
Значення та вживання
spile eller strekkje ut
Приклад
han spenner ut eit lerret
dra saman
;
stramme
Приклад
kroppsbyggjaren spente musklane
feste med spenne, reim eller liknande
Приклад
sjåføren spenner fast setebeltet
;
ho spente hesten for sleden
;
spenne eit belte om livet
bøye i
spenn
(
1
I
, 1)
Приклад
spenne hanen på ei børse
femne om
Приклад
spenne om nokon med armane
omfatte
Приклад
historia spente over eit langt tidsrom
;
spenne vidt
;
konserten spenner frå viser til pop
røyne
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 4)
Приклад
spenne evnene sine til det ytste
heve, intensivere
Приклад
spenne forventningane for høgt
Фіксовані вирази
spenne av seg
ta av seg
;
løyse
spenne av seg sikringsbeltet
;
ho spente av seg skiene
spenne bogen for høgt
setje for høge mål
spenne inn
stramme
spenne inn beltet
spenne på seg
ta eller feste på seg
spenne på seg skiene
Сторінка статті
øyre
2
II
,
øyra
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
eyra
n
Значення та вживання
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Приклад
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Приклад
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Приклад
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Приклад
øyra på ei gryte
Фіксовані вирази
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breitt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Сторінка статті
støyte frå seg
Значення та вживання
Sjå:
støyte
lage avstand til
;
ikkje vilje vere saman med
Приклад
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
Приклад
kroppen støytte frå seg den nye nyra
Сторінка статті
ete
2
II
eta
дієслово
розділений інфінітив:
eta
Показати відмінювання
Походження
norrønt
eta
Значення та вживання
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Приклад
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
vilje ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Приклад
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Приклад
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Приклад
det et meg at eg tapte
Фіксовані вирази
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Сторінка статті
dag
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Значення та вживання
del av døgnet da det er lyst
Приклад
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Приклад
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Приклад
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Приклад
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Приклад
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Приклад
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Приклад
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Приклад
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Приклад
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Приклад
Olavsdagane
Фіксовані вирази
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Сторінка статті
1
2
3
…
58
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
58
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100