Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
83 treff
Nynorskordboka
83
oppslagsord
sild
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sild
Tyding og bruk
mindre fisk med sølvglinsande kropp, store auge og underbit
;
Clupea harengus
Døme
fiske sild
;
leve på sild og poteter
Faste uttrykk
daud som ei sild
heilt livlaus
;
steindaud
liggje daud som ei sild
ikkje verd to sure sildar
heilt verdilaus
som sild i tønne
tettpakka
publikum stod som sild i tønne
Artikkelside
tankføre
tankføra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre i land i tank
brukt som adjektiv:
tankført sild
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
tyding
1–7, trykklett i
tyding
8–10
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
godt,
bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
vel møtt!
vel heim!
gjere vel
–
gjere ei god gjerning
;
gjer så vel!
–
ver så god!
kome vel med
;
det er vel og bra
nøye
(
2
II)
, omhugsamt
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
tydeleg
,
skilleg
Døme
høyre, sjå noko vel
gjerne, utan bry
eller
strev
Døme
dei kunne vel ha gjort det
rikeleg
;
fullt ut;
jamfør
òg
så vel som
Døme
kåpa var vel lang
;
godt og vel 50 hl sild
;
50 hl og vel så det
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i vedgåing: rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
i, som stadfesting, oppsummering:
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
ja vel, er det slik å forstå
for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells vel!
for å uttrykkje det sannsynlege: nok,
truleg
,
venteleg
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel aldri nypresten?
Faste uttrykk
måle vel
gje godt mål
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
av
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stor, rund behaldar med bogne vegger
som etterledd i ord som
vasstønne
øltønne
utkikstønne
om eldre forhold: mål for mengd som går i ei
tønne
(1)
(mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
Døme
ei
tønne
poteter
om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar
Faste uttrykk
som sild i tønne
tettpakka
publikum stod som sild i tønne
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
uthaldande
,
seig
,
iherdig
;
vedvarande
;
tolmodig
;
ubøyeleg
;
påståeleg
,
sta
Døme
vere trå til å arbeide
;
den vinn som trå er
;
halde på (så) trått
;
han er trå å vinne over
;
vere trå på meininga si
;
både tidt og trått
–
ofte
vrang
;
sein
,
treg
,
tung
Døme
han er trå å få til å gjere noko
;
ei trå dør
;
arbeidet går trått
;
vere trå til å lære
i
fysikk
:
treg
(2)
Døme
ein trå masse, lekam
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøtt, flesk, smør
Faste uttrykk
trå mage
forstopping
trått vêr
vêrtype som held seg i lang tid
Artikkelside
tre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tré
Tyding og bruk
fleirårig
vokster
(3)
med forveda, borkkledd og meir
eller
mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
Døme
plante, felle, hogge eit tre
;
ein ser ofte ikkje skogen for berre tre
–
sjå
skog
(1)
òg i
samansetningar
som
bartre
frukttre
juletre
lauvtre
ved
(
1
I
, 1)
i stamme, greiner
eller
røter av eit
tre
(
1
I
, 1)
brukt til materiale
Døme
kjøkeninnreiing i tre
stykke av
tre
(
1
I
, 2)
;
reiskap av
tre
(
1
I
, 2)
mest i
samansetningar
som
balltre
mangletre
vedtre
i
eldre
tid:
fat
,
kjerald
,
tønne
Døme
kjøpe sild med treet
–
i tønner
som etterledd i
samansetningar
: nedsetjande nemning på person
til dømes
hespetre
tulltre
noko som er forma som eit
tre
(
1
I
, 1)
til dømes
slektstre
stamtre
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
midt på treet
middels
resultatet var midt på treet
Artikkelside
stengje
,
stenge
2
II
stengja, stenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stengja
;
av
stong
Tyding og bruk
late att (og låse)
Døme
stengje døra
;
kafeen
stenger
kl. 20
hindre, sperre, blokkere
Døme
stengje for utsynet
;
krigsskip stengde fjordmunningen
fange fisk i
steng
(1)
Døme
stengje 70 hl sild
Faste uttrykk
stengje av
skru av (straum, vatn eller liknande)
skilje ut og sperre tilgang
stengje av eit område
stengje inne
sperre inne
;
isolere
stengje inne katten
;
bli stengd inne i arresten
stengje ned
avslutte verksemd
stengje ned produksjonen
stengje ute
lage hindringar for
stengje ute konkurrentar
Artikkelside
røykje
,
røyke
røykja, røyka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reykja
Tyding og bruk
påverke ei matvare med
røyk
(1)
for å få fram røyksmak og få henne til å halde seg lenger
Døme
røykje
sild
dampe på pipe, sigarett
eller
sigar
Døme
røykje
hasj
;
ho røykjer over 20 sigarettar om dagen
Faste uttrykk
røykje som ein skorstein
røykje svært mykje
røykje ut
drive ut med røyk
tvinge fram sanninga
Artikkelside
lås
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
láss
Tyding og bruk
mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna
;
innretning til å feste eller sikre noko med
Døme
stikke nøkkelen i låsen
;
eit skap med lås
;
låsen på setebeltet
;
bilen har elektronisk lås
som etterledd i ord som
borrelås
glidelås
hengjelås
smekklås
vasslås
det å vere
eller
bli låst
Døme
smekke døra i lås
notsteng
Døme
fartøya sette sild i lås i fjorden
Faste uttrykk
bak lås og slå
i fengsel
gå i lås
kome i låst tilstand
bildøra gjekk i lås
gå som ein hadde tenkt
;
lykkast
ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon
;
gå i stå
forhandlingane gjekk i lås
sikkert som lås
heilt sikkert
Artikkelside
lodde
3
III
lodda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
loden
Tyding og bruk
måle djupn i sjø
eller
vatn med
loddline
(
1
I)
eller annan djupnemålar
Døme
lodde havdjupna
søkje etter fisk med
lodd
(
1
I
, 2)
eller
ekkolodd
Døme
dei lodda etter sild
i
overført tyding
: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
Døme
lodde stemninga
;
bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
bruke
loddline
(
1
I)
,
laser
eller anna for å syte for at noko blir loddrett
Døme
lodde ein mur
binde saman to metallstykke med flytande metall
Døme
lodde fast hanken til gryta
;
lodde ein kjel
Faste uttrykk
lodde djupna
forstå noko til botns
lodde djupna i den åndelege erfaringa
lodde djupt
gå i djupna
;
ikkje vere overflatisk
boka kunne ha lodda djupare
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100