Розширений пошук

156 результатів

Словник нюношка 156 oppslagsord

selje 2

selja

дієслово
розділений інфінітив: selja

Походження

norrønt selja

Значення та вживання

overdra mot betaling eller vederlag;
Приклад
  • denne kaffien sel godt;
  • ho selde brukte klede på nettet;
  • dei fekk selt leilegheita over takst

Фіксовані вирази

  • selje inn
    1. selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for;
      lansere på ein marknad
      • dei selde inn boka til utanlandske forlag
    2. skape engasjement for
      • eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
  • selje seg
    1. gje avkall på overtydinga si for materielle gode
    2. prostituere seg
  • selje seg ut/ned
    kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
    • ho har selt seg ned i selskapet;
    • det er lurt å selje seg ut av marknaden no
  • selje seg dyrt
    gjere djerv motstand
    • ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
  • selje seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selje ut
    kvitte seg med (til nedsett pris)
  • vere seld
    vere ferdig eller fortapt
    • dersom det blir kontroll i dag, er eg seld

selje 1

іменник жіночий

Походження

norrønt selja; samanheng med latin salix ‘vidjepil’

Значення та вживання

tre eller busk i vierfamilien med avlange blad og med gåsungar om våren;
Salix caprea

varebehaldning

іменник жіночий

Значення та вживання

behaldning av varer
Приклад
  • selje ut heile varebehaldninga;
  • butikken har utvida varebehaldninga si

tilby, tilbyde

tilbyda

дієслово

Значення та вживання

  1. seie seg villig til å gje, låne bort, selje eller liknande
    Приклад
    • han tilbaud meg å låne boka
  2. seie seg villig til å gjere noko
    Приклад
    • ho har tilbode styret å gå frå stillinga;
    • dei tilbyr hjelp

Фіксовані вирази

  • tilby seg
    melde seg frivillig
    • eg tilbaud meg å bake ei kake

slakte

slakta

дієслово

Походження

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Значення та вживання

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Приклад
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Приклад
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Приклад
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Приклад
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Фіксовані вирази

  • slakte ned
    avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

reise 3

reisa

дієслово

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Приклад
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin;
    • vi reiste heim i går
  2. Приклад
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Приклад
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Приклад
    • han reiser i skotøy

Фіксовані вирази

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise

flesk

іменник середній

Походження

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Значення та вживання

  1. feittlag på dyr eller person
    Приклад
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Фіксовані вирази

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk

dyr 2

прикметник

Походження

norrønt dýrr

Значення та вживання

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Приклад
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift;
    • styre unna dei dyraste butikkane
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Приклад
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Приклад
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Приклад
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Фіксовані вирази

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Приклад
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Приклад
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Приклад
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Приклад
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Приклад
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Приклад
    • det gjekk på helsa laus

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

underpris

іменник чоловічий

Значення та вживання

pris lågare enn den reelle verdien;
til skilnad frå overpris
Приклад
  • selje til underpris