Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se
Artikkelside

sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt selr

Tyding og bruk

pattedyr av familien Phocidae som er tilpassa å leve i vatn
Døme
  • to selar var komne heilt inn i fjorden;
  • isen var svart av sel
Artikkelside

sele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seli, sili

Tyding og bruk

  1. innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre trekkdyr
    Døme
    • leggje sele på ein hest
  2. reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til til dømes å bere med eller til å feste noko i
    Døme
    • selane på ein ryggsekk;
    • ein overall med selar;
    • hugs å ta på selen når du set deg i bilen

Faste uttrykk

  • leggje seg i selen
    ta i;
    anstrengje seg;
    røyne seg
    • dei hadde verkeleg lagt seg i selen for å bli ferdige i tide
Artikkelside

Se

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet selen
Artikkelside

selegnag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gniding av selen på skinnet til hesten eller eit anna trekkdyr
Artikkelside

anstrengje, anstrenge

anstrengja, anstrenga

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; etterleddet same opphav som norrønt strengja ‘drive hardt’

Tyding og bruk

Døme
  • anstrengje auga

Faste uttrykk

  • anstrengje seg
    gjere seg umak;
    leggje seg i selen;
    røyne seg
Artikkelside

sveiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svive (2; samanheng med sveiv (1

Tyding og bruk

  1. det å svinge eller dreie rundt;
    Døme
    • gjere ein sveiv med armen
  2. Døme
    • selen har sveivar
Artikkelside

anstrengje seg

Tyding og bruk

gjere seg umak;
leggje seg i selen;
røyne seg;
Artikkelside