Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

sanse

sansa

verb

Tyding og bruk

leggje merke til;
Døme
  • ikkje sanse nokon ting;
  • ho sansa ikkje det ho las

Faste uttrykk

  • sanse seg
    kome til seg sjølv

sanse seg

Tyding og bruk

kome til seg sjølv;
Sjå: sanse

rå med seg

Tyding og bruk

sanse seg;
vakne;
Sjå:

håtte seg

Tyding og bruk

hå seg

Tyding og bruk

sanse seg, kome til seg sjølv att;
Sjå:

korkje hå eller høyre

Tyding og bruk

ikkje sanse nokon ting;
Sjå:

fatte seg

Tyding og bruk

sanse seg;
ta seg saman;
Sjå: fatte

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

håtte

håtta

verb

Opphav

norrønt hátta; delvis innverknad frå (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • håtte noko
  2. Døme
    • håttar du ikkje?

Faste uttrykk