Розширений пошук

1560 результатів

Словник нюношка 1560 oppslagsord

 6

дієслово

Походження

norrønt

Значення та вживання

  1. spreie ut eller leggje korn eller frø i jorda for at dei skal spire
    Приклад
    • så korn;
    • han sår gulrøter og salat;
    • han sådde paprika på balkongen
  2. i overført tyding: leggje grunnlaget for noko
    Приклад
    • organisasjonen ynskjer å så hat og vald;
    • så frø til nye konfliktar

Фіксовані вирази

  • som ein sår, skal ein hauste
    ein får den skjebnen ein har gjort seg fortent til
  • så til
    spreie korn eller frø ut over eit område
    • nybrotet vart sådd til med timotei

 1

іменник жіночий

Походження

norrønt sáð; samanheng med såd

Значення та вживання

  1. skal eller snerpe (1, 1) kring korn;
  2. trevl av skalet på korn;
    kli i mjøl eller mjølmat
  3. i overført tyding: ørande lite grann, smule (1, 2)
    Приклад
    • dei hadde ikkje såa i huset

 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt sár

Значення та вживання

stort trekar med to hanker;

 3, so 1

сурядний сполучник

Значення та вживання

innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Приклад
  • han er bortreist, så han kan ikkje kome;
  • du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
  • det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel

Фіксовані вирази

  • så det så
    brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
    • du kan ikkje bevise noko. Så det så!

 4, so 2

підрядний сполучник

Значення та вживання

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål eller intensjon;
    med det føremål at;
    Приклад
    • han tek på seg varme klede så han ikkje skal fryse;
    • ho løfta han opp så han kunne klappe sebraen
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande;
    med det resultatet at;
    Приклад
    • ver varsam så du ikkje slår deg

 5, so 3

прислівник

Походження

norrønt svá

Значення та вживання

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Приклад
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Приклад
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Приклад
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Приклад
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Приклад
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Приклад
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Приклад
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Приклад
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Приклад
    • så, da var vi ferdige for i dag

Фіксовані вирази

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    1. inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

tvil

іменник чоловічий

Походження

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Значення та вживання

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);
Приклад
  • det har vore tvil om avgjerda var rett;
  • det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
  • eg er i tvil om kva eg skal gjere;
  • det rår tvil om opphavet;
  • skifte mellom tvil og tru

Фіксовані вирази

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
  • feie all tvil til side
    overtyde (nokon) heilt om noko
  • ha sine tvil
    vere uviss;
    tvile
  • heve over all tvil
    vere heilt sikkert
  • la tvilen kome tiltalte til gode
    la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistru om noko
  • så tvil om
    skape tvil eller uvisse om noko
    • advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
  • under tvil
    brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
    • under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
  • utan tvil
    heilt sikkert
    • utan tvil var ho den beste kandidaten

tvertfor

прислівник

Значення та вживання

  1. på tverke;
    Приклад
    • alt går så tvertfor i dag
  2. brukt som adjektiv: umedgjerleg, vrang
    Приклад
    • enn å vere så tvertfor!

tveit 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt þveitr ‘hogg’

Значення та вживання

  1. òg brukt kollektivt:
    Приклад
    • hogge så tveiten står
  2. vrang person

tute 2

tuta

дієслово

Походження

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Значення та вживання

  1. lage lange, høge lydar;
    Приклад
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Приклад
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Приклад
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Фіксовані вирази

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet