Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
restaurant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resturanˊg
eller
restauranˊg
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘forfrisking’
Tyding og bruk
serveringsstad med ein viss standard
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnare enn
planke
(
1
I
, 1)
Døme
borda i golvet
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
innta
,
inntake
inntaka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
inntatt
og
innteken
Tyding og bruk
ta til seg mat, drikke eller liknande
Døme
vi inntok ein betre middag på restaurant
erobre
Døme
fienden inntok byen
;
turistane inntek bygda kvar vår
plassere seg på
Døme
laget inntok tabelltoppen
leggje for dagen
;
vise
Døme
innta ei avvisande haldning
Faste uttrykk
innta horisontalen
leggje seg ned
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei korkje ute eller inne
;
ute på trappa
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kjuklingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
i
overført tyding
: utanfor ein vanleg
eller
tidlegare tilhaldsstad
han er ute or soga
;
eg er ute av stand til å skjøne det
;
vere ute av seg (av sorg)
–
heilt fortvilt
ikkje heime, ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
;
ete ute (på restaurant
e l)
han var ute under krigen
–
utanlands
unna eit visst utgangspunkt
;
borte
Døme
ute på fjorden, åkeren
;
ute på kjøkenet
ved
eller
nærmare havet
ute ved kysten
;
ute på øyane
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg, seint ute
–
med å kome, med å utvikle seg e l
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
;
når ulykka er ute
utsett
(
1
I)
,
påteken
Døme
vere ute for eit uhell, for ein svindlar
slutt
(
2
II)
,
omme
,
forbi
Døme
fristen, eventyret er ute
;
før året er ute
;
det er ute med meg
–
eg er fortapt, ferdig
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside
sjekke
sjekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
check
Tyding og bruk
kontrollere, sjå etter
Døme
sjekke utstyret
;
sjekke postane i ein rekneskap
få tak i (ein seksualpartnar eller kjærast)
Døme
sjekke eit kvinnfolk på ein restaurant
brukt i utrop for å uttrykkje begeistering: legg merke til!
sjå!
Døme
sjekk den fangsten!
Faste uttrykk
sjekke inn
registrere seg
sjekke inn på hotellet
;
han kom til flyplassen og sjekka inn
sjekke opp
undersøkje, kontrollere
sjekke opp saka
innleie eit forhold til
ho vart sjekka opp på dansegolvet
sjekke ut
registrere avreise, til dømes frå hotell
undersøkje
sjekke ut noko
bli vurdert som uskuldig etter politiundersøking
bli sjekka ut av saka
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
etablert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har ein trygg og stabil posisjon
;
som er på plass og i funksjon
;
som har
etablert seg
Døme
etablerte artistar
;
ein etablert restaurant
;
etablerte par med stabil økonomi
allment godkjend
Døme
dette er etablert praksis
;
etablerte sanningar
;
det etablerte politiske systemet
brukt som substantiv
nye idear som utfordrar det etablerte
;
motstand mot det etablerte
Faste uttrykk
det etablerte samfunnet
det eksisterande samfunnet med dei lovene, verdiane, normene, fordommane og liknande som gjeld
;
establishment
Artikkelside
bakrom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilstøytande rom i butikk, restaurant eller liknande der berre dei tilsette har tilgang
Døme
ta seg ein pause på bakrommet
i idrett, særleg fotball:
rom
(
3
III
, 4)
mellom målvakt og forsvarsrekke
Døme
springe i bakrom
i overført tyding:plass der ein driv løynd verksemd
Døme
politisk hestehandel i mørke bakrom
Faste uttrykk
på bakrommet
utan medverknad eller kjennskap frå andre
laga ei avtale på bakrommet
Artikkelside
vinstove
,
vinstue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
restaurant der det særleg blir servert vin
Artikkelside
vinkart
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liste over vinsortane på ein restaurant
eller liknande
;
jamfør
kart
(
3
III
, 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100