Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

refundere

refundera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘la strøyme tilbake’

Tyding og bruk

betale tilbake;
yte vederlag for;
Døme
  • fylket refunderer 80 prosent av utgiftene

godtgjere

godtgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gje vederlag for;
    erstatte, dekkje, bøte;
    Døme
    • godtgjere skaden;
    • dei godtgjorde utgiftene
  2. Døme
    • godtgjere påstandane;
    • han har godtgjort at han er frisk

refusjon 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør refundere

Tyding og bruk

det å få betalt tilbake eit utlegg ein har hatt;
Døme
  • krevje refusjon av reiseutgiftene;
  • dei fekk refusjon av billettane etter avlysinga

refundering

substantiv hokjønn

Opphav

av refundere

Tyding og bruk

Døme
  • dei bad om refundering av billettutgiftene

refusere

refusera

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Tyding og bruk

ikkje godta;
seie nei til;
Døme
  • avisa refuserte innlegget;
  • forfattaren vart refusert av fleire forlag