Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
37 результатів
Словник нюношка
37
oppslagsord
overalt
прислівник
Походження
etter
lågtysk
Значення та вживання
alle stader
;
allstad
Приклад
eg har leitt overalt
Фіксовані вирази
lengd overalt
lengd på eit fartøy målt mellom ytterpunkta på skroget
Сторінка статті
yre
3
III
,
yrje
2
II
yra, yrja
дієслово
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
aure
(
3
III)
Значення та вживання
kome eller strøyme på i stor, talrik mengd
;
kry
(
3
III)
,
myldre
,
vrimle
;
jamfør
yrande
Приклад
det yrer og kryr av maur overalt
;
gata yrer av folk
om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
Приклад
det yrer i kroppen
om fiskestim: lage
yr
(
2
II
, 2)
Приклад
det yrer av sildestimen
Сторінка статті
vest
2
II
іменник
середній
Походження
norrønt
vestr
Значення та вживання
himmelretning
der sola går ned
;
motsett
aust
(
1
I
, 1)
Приклад
i aust og vest
den vestlege delen av verda
;
jamfør
Vesten
Приклад
konflikt mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
aust
(
1
I
, 3)
som
makker
(2)
Приклад
vest melder
Фіксовані вирази
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Сторінка статті
nær
2
II
прислівник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Значення та вживання
ikkje langt borte
;
tett attmed
Приклад
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Приклад
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Приклад
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Фіксовані вирази
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Сторінка статті
oppslått
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
slå opp
Значення та вживання
som er opna opp
;
open
;
oppslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei oppslått avis
;
oppslåtte bøker låg overalt
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
avisa er oppslått
;
bøkene var oppslått på bordet
som er hengd opp
;
oppslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein oppslått plakat
;
oppslåtte lister
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
plakaten var oppslått så alle kunne sjå
;
alle listene var oppslått ved inngangen
Сторінка статті
velsett
прикметник
Показати відмінювання
Походження
jamfør
sjå
(
2
II)
Значення та вживання
utan samsvarsbøying som predikativ
;
godt likt, omtykt
Приклад
den velsette gjesten
;
dei var velsett overalt
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
den velsette gjesten
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
gjesten var velsett
;
dei var velsett overalt
Сторінка статті
oppslegen
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
slå opp
Значення та вживання
som er opna opp
;
open
;
oppslått
(1)
Приклад
ei
oppslegen
avis
;
bøkene låg oppslegne overalt
som er hengd opp
;
oppslått
(2)
Приклад
ein oppslegen plakat
;
listene er no oppslegne og er å rekne som offisielle
Сторінка статті
himmelretning
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
retning
(1)
, lei på jorda som ein kan fastsetje med å sjå på sola eller andre himmellekamar
;
ei av dei fire hovudretningane på kompasset
;
jamfør
himmelætt
Фіксовані вирази
i alle himmelretningar
ut over eit stort område
;
overalt
Сторінка статті
stå
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Значення та вживання
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Приклад
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Приклад
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
3
III)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Приклад
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Приклад
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Приклад
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
(
1
I)
Приклад
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Приклад
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Фіксовані вирази
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person åleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til
;
ha ein nær relasjon til
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
utvikle seg i ei viss retning
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp
(2)
som er vernebudd og klar til kamp
Сторінка статті
same
3
III
детермінатив
демонстративний
Походження
norrønt
sami
Значення та вживання
som er identisk med noko som er nemnt
eller
som ein kan tenkje seg til
Приклад
den same jenta som eg såg i går
;
det hende same året
;
dei var av same slaget
;
gjere noko på same måten
brukt som
substantiv
:
gjere det same om att
;
takk, det same!
som er som før
;
uendra
Приклад
du er same jenta
;
verda er den same overalt
;
stoda var den same
som ein har, nyttar eller gjer saman
;
sams
(
2
II
, 1)
Приклад
bu under same tak
;
dei skal same veg
om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
Приклад
i same stunda
;
på same tid
Фіксовані вирази
gå for det same
ikkje gjere noko frå eller til
i det same
i same augeblinken
;
samtidig
i det same kom ein gut springande
med det same
med éin gong
;
straks
sin same
på same vis
;
uendra
alt gjekk sitt same her heime
vere det same
ikkje ha noko å seie
;
kome ut på eitt
Сторінка статті
1
2
3
4
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100