Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
374 treff

Nynorskordboka 374 oppslagsord

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte
Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

nytte 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, og lågtysk nutte; samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han har stor nytte av utdanninga si;
    • eg kan gjere nytte av desse boksane
  2. hjelp (1), teneste
    Døme
    • kan eg vere til nytte for deg?
    • ein veit aldri om den kjem til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjere nytte for seg
    vere til hjelp
  • gjere same nytta
    vere like god;
    kome ut på eitt
  • til inga nytte
    fåfengd (2
    • ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside

stampemølle, stampemylne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: anlegg der ein eller fleire loddrette bjelkar med mekanisk kraft stampa (2 ulike emner, mellom anna nytta til å valke, behandle skinn og lage klutepapir;
Artikkelside

telekommunikasjonsutstyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utstyr som blir nytta til telekommunikasjon, som antenner, kablar, sendarar, mottakarar eller liknande
Artikkelside

teleskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tele- (1) og -skop

Tyding og bruk

stor kikert (2, særleg nytta i astronomi
Døme
  • dei studerte stjernene i teleskopet;
  • du må ha eit kraftig teleskop for å sjå kometen
Artikkelside

søylediagram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

figur nytta i statistikk (1) for å vise verdiar langs ein akse og frekvensar i form av søyler (1 langs den andre aksen
Døme
  • søylene i søylediagrammet viste inntekt i dei ulike månadene
Artikkelside

sølvpapir, sylvpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn folie av metall, eventuelt med plast eller papir på éi side, nytta til emballasje;
Døme
  • osten var pakka i sølvpapir
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

skjelsand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jord som i hovudsak er sett saman av skjel (1), skal frå muslingar og sneglar saman med vanleg jord, sand, grus og liknande
Døme
  • skjelsand blir nytta til jordbetringsmiddel og hønsefôr
Artikkelside
Side 1 av 38