Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

nid

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt níð ‘hån’; i tydinga ‘ærekrenking’ av tysk Neid

Tyding og bruk

særleg om norrøne forhold: hån (1, spott (1, ærekrenking
Døme
- Egils nid mot kong Eirik
fiendskap, hat, misunning
Døme
- vere fylt av hat og nid

Artikkelside

nidvers

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nid

Tyding og bruk

spottande, vanærande vers;

jamfør nidvise

Artikkelside

nidskrift

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nid

Tyding og bruk

hånleg, vanærande skrift (

Artikkelside

nidstong

substantiv hokjønn

Opphav

av nid

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stong med til dømes eit avhogge hestehovud på som vart reist mot ein fiende for å håne han

Artikkelside

brødnid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å misunne ein annan inntektene;

jamfør brød (3) og nid (2)

Artikkelside

niding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt níðingr; av nid

Tyding og bruk

person som har gjort vanærande handlingar;

kjeltring, skarv (, usling

Artikkelside

ni-

prefiks

Opphav

same opphav som nid

Tyding og bruk

forsterkande førsteledd i samansetningar med adjektiv og verb;

utan avbrot, stadig, svært;

i ord som nihalde, nistire og nitrist

Artikkelside

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk nidige leve ‘svartsjuke’, same opphav som tysk Liebe ‘kjærleik’, tyding påverka av latin zelus og gresk zelos ‘brennande iver’; samanheng med nid og leve (

Tyding og bruk

svært ihuga, ivrig;
(overdrive) pliktoppfyllande
Døme
- vere nidkjær i tenesta;
- ein svært nidkjær medarbeidar
i bibelmål: streng (2, 1)
Døme
- Herren er ein nidkjær gud