Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
39 результатів
Словник нюношка
39
oppslagsord
nedgang
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å gå ned
som etterledd i ord som
solnedgang
det å bli lågare
;
minking
,
fall
(7)
Приклад
nedgang i folketalet
som etterledd i ord som
prisnedgang
tilbakegang
(2)
,
forfall
(
2
II
, 1)
Приклад
åndslivet var i stadig nedgang
stad der ein går ned til noko
Приклад
nedgangen til gruva
Сторінка статті
svak
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
swak
Значення та вживання
som har liten styrke
;
veik
(
2
II
, 1)
,
kraftlaus
(1)
Приклад
ha svake musklar
;
han er svakare enn andre barn
;
ein svak vind
;
motoren var for svak
som toler lite
;
sjukleg, skrøpeleg
Приклад
ha svake nervar
;
ho er framleis svak etter operasjonen
som har liten innverknad eller kraft
Приклад
ei svak gruppe
;
svak motstand
brukt som substantiv:
dei svake i samfunnet
brukt som adverb:
sjå behova til dei svakast stilte
som har liten makt eller autoritet
Приклад
ei svak regjering
;
få kritikk for svak leiing
som ein nesten ikkje legg merke til
Приклад
ei svak lukt
;
ein svak nedgang i talet på selde bustader
;
veksten var svakare enn venta
brukt som adverb:
eit svakt opplyst rom
;
ho klemde handa hans svakt
lite fast
;
ettergjevande
Приклад
vere svak i trua
lite solid
;
usikker
Приклад
ha svak økonomi
lite vellukka
;
dårleg
Приклад
ein svak prestasjon
;
svake resultat
;
laget har hatt ein svak start på sesongen
;
dette er den svakaste boka hennar
;
regelverket er for svakt
brukt som adverb:
den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelviss bøying
;
linn
(3)
;
til skilnad frå
sterk
(11)
Фіксовані вирази
det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
svak bøying
bøying med tillagd ending i preteritum
;
linn bøying
;
til skilnad frå
sterk bøying
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
svake substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal
;
linne substantiv
;
til skilnad frå
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsending i preteritum
;
linne verb
;
til skilnad frå
sterke verb
vere svak for
gjerne ville ha
;
ikkje kunne motstå
ho er svak for det søte
Сторінка статті
fri
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
vri
Значення та вживання
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Приклад
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Приклад
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Приклад
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Приклад
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Приклад
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Приклад
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Приклад
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Приклад
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Приклад
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Приклад
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Приклад
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Приклад
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Приклад
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Приклад
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Приклад
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Приклад
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Приклад
frie elektron
;
fri energi
Фіксовані вирази
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Сторінка статті
på sotteseng
Значення та вживання
i ein tilstand med nedgang eller manglande oppslutning
;
Sjå:
sotteseng
Приклад
eit helsevesen på sotteseng
;
partiet ligg på sotteseng
Сторінка статті
sotteseng
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
forelda:
sjukeleie
,
sjukeseng
Приклад
døy i sotteseng
Фіксовані вирази
på sotteseng
i ein tilstand med nedgang eller manglande oppslutning
eit helsevesen på sotteseng
;
partiet ligg på sotteseng
Сторінка статті
år
3
III
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ár
Значення та вживання
tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår
;
kalenderår
Приклад
året er inndelt i tolv månader
;
i byrjinga av året
;
vente til neste år
;
i året 2024
;
tene 700 000 i året
;
modellen er ny av året
;
produksjonen har synt ei auke dette året
tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
Приклад
ho er 20 år gammal
;
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra
;
i unge år
;
ein blir eldre for kvart år som går
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
Приклад
eit godt år for jordbruket
som ettrledd i ord som
bærår
kronår
lemenår
tørrår
tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang
;
jamfør
skuleår
(1)
Фіксовані вирази
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
etter som åra går
;
med alderen
bli klokere med åra
;
ein blir ikkje yngre med åra
oppe i åra
forholdsvis gammal
til års
oppe i årene
;
eldre, gammal
han er noko til års
;
ein noko til års komen mann
til neste år
allereie til års kan de skje
år etter år
i mange år
;
i årevis
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
år om anna
eit og anna år
år ut og år inn
i mange år
året rundt
heile året
Сторінка статті
sig
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sig
Значення та вживання
det å
sige
(1)
Приклад
eit sig av vatn
vatn eller anna væske som sig inn
;
stad som det sig vatn frå
som etterledd i ord som
bekkesig
vassig
Фіксовані вирази
kome/vere i siget
kome eller vere i fart eller i gang
symjaren er i siget denne sesongen
;
etter fleire år med nedgang kom verksemda endeleg i siget
Сторінка статті
retur
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
frå
fransk
;
jamfør
returnere
Значення та вживання
tilbaketur
,
tilbakeveg
Приклад
ha billett tur og retur
;
ta ballen på returen
det å sende attende til utgangspunktet
Приклад
brevet kom i retur
noko, særleg varer, som blir returnert
Приклад
retur frå meieria til produsentane
ball som kjem tilbake
;
returball
Приклад
setje returen i mål
Фіксовані вирази
på retur
i tilbakegang eller nedgang
epidemien er på retur
Сторінка статті
ne
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
nið, niðar
, opphavleg ‘nedgang, avtaking’
Значення та вживання
tid da månen minkar
;
motsett
ny
(
1
I)
Приклад
månen er i
ne
Фіксовані вирази
i ny og ne
frå tid til anna, no og da
Сторінка статті
mink
2
II
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
jamfør
minke
Значення та вживання
det å minke
;
minking, svinn, tap, nedgang
Фіксовані вирази
gå i mink
minke
pengane gjekk i mink
Сторінка статті
1
2
3
4
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100