munning
іменник чоловічий або жіночий
Походження
frå tysk; jamfør munneЗначення та вживання
- ytste eller nedste del eller ende, særleg av elv, fjord eller dal;
- som etterledd i ord som
- elvemunning
- ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
Приклад
- munninga på ein revolver
- som etterledd i ord som
- børsemunning