Nynorskordboka
os 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein os | osen | osar | osane |
inkjekjønn | eit os | oset | os | osa |
Opphav
norrønt óss; truleg same opphav som latin os ‘munn’Tyding og bruk
- stad der ei elv renn ut i vatn eller sjø;
- stad der ei elv renn ut av ein innsjø
- langt smalt sund