Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
luktesans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å sanse
lukt
(
1
I
, 1)
Døme
hunden har god luktesans
Artikkelside
lukt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukt
,
frå
lågtysk
, opphavleg ‘luftstraum’
;
same opphav som
luft
og
loft
Tyding og bruk
(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Døme
lukta av nysteikt brød
;
det er ei vond lukt her
;
lukta reiv i nasen
som etterledd i ord som
godlukt
matlukt
skitlukt
luktesans
Døme
miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside
nasevis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘som har god luktesans’
Tyding og bruk
nebbete
,
frekk
,
uforskamma
Døme
ein nasevis unge
;
eit nasevist svar
brukt som adverb
eg svarte raskt og nasevist
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
teft
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þefr
m
;
same opphav som
tev
Tyding og bruk
lukt av (spor etter) dyr
eller
menneske
;
vêr
(
2
II)
Døme
hunden fekk teft av elgen
aning
,
nyss
(
1
I)
Døme
få teft av noko
luktesans (hos hund)
;
evne til å kjenne dyr
eller
menneske på lukta
;
sporsans
Døme
miste tefta
i
overført tyding
, hos folk: beinveges sansing, instinktiv forståing
;
sans
,
skjøn
,
vit
Døme
politisk teft
;
ha teft for forretningar
Artikkelside