Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 171 oppslagsord

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

  1. det å krevje (1);
    noko som blir kravd;
    vilkår
    Døme
    • innfri krava;
    • kome med krav om lønsauke;
    • eit krav om respekt;
    • stille visse krav for å vere med;
    • stå på krava
  2. lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
    Døme
    • ha krav i buet
  3. Døme
    • få krav i posten

Faste uttrykk

  • gjere krav på
    hevde retten til å krevje
    • alle dei tre sønene gjorde krav på arven
  • ha krav på
    ha rett til å krevje
    • ha krav på erstatning
Artikkelside

krav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krave

Tyding og bruk

heilt nyfrosen is;
isnåler
Artikkelside

krave

krava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg ‘bli fast’; samanheng med kraft (1

Tyding og bruk

  1. om vatn: byrje å fryse til
  2. om elv: bli demd opp av snø og is
Artikkelside

påkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: krav om å betale, levere vare eller liknande
Døme
  • betale etter påkrav
Artikkelside

rettsgrunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rettsleg grunnlag for krav, handling eller liknande;
Artikkelside

rettferdskrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav om at noko skal vere rettvist
Døme
  • jamstilling mellom bokmål og nynorsk er eit rettferdskrav
Artikkelside

retteleg

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Tyding og bruk

  1. som nokon eller noko skal vere;
    verkeleg, ordentleg, skikkeleg
    Døme
    • eit retteleg slag
  2. brukt som adverb: heilt (ut), reint, til gagns;
    svært
    Døme
    • det var retteleg ein kraftkar;
    • ein retteleg fin dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Døme
    • få det som ein retteleg har krav på
Artikkelside

rettmessig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    lovleg, legitim
    Døme
    • rettmessig eigar;
    • den rettmessige arvingen til krona
  2. som oppfyller eit naturleg krav til rettvise;
    rettkomen
    Døme
    • rettmessig fordeling av verdiar
Artikkelside

godkjend, godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Tyding og bruk

som er god nok i høve til krav som er sette på førehand;
gyldig, autorisert, ratifisert
Døme
  • godkjend eksamen;
  • godkjend reguleringsplan
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
Side 1 av 18