Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

knippe 3

knippa

verb

Tyding og bruk

binde saman i knippe (2, 1)

knippe 4

knippa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk med innverknad frå knipe og knippe; jamfør kneppe (1

Tyding og bruk

  1. nappe, trive, rykkje til seg

Faste uttrykk

  • knippe av
    skjere eller klippe av med ein snøgg rykk

knippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med knipe (2 og kneppe (3

Tyding og bruk

sjukdom hos hest: spatt

knippe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med knipe (2 , opphavleg ‘noko som er knipe saman’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit knippe med kvist
  2. i overført tyding: utval
    Døme
    • eit knippe av debutantar

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, samskipnad, lag’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen

pakke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt pakki; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. noko som er pakka i papir, eske eller liknande;
    (innpakka) gåve
    Døme
    • få ei pakke i posten;
    • ei pakke kjøtdeig;
    • få mange pakker til jul
  2. knippe av framlegg, tilbod eller tiltak samordna til ei heilskapsløysing

Faste uttrykk

  • full pakke
    alt som høyrer med
    • på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
  • heile pakka
    alt som høyrer med
    • 17. mai med bunader, sløyfer, barnetog og heile pakka

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

spatt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

kronisk tørr betennelse i haseleden på hest;

knippe av

Tyding og bruk

skjere eller klippe av med ein snøgg rykk;
Sjå: knippe

kjerv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

kjerve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kerv

Tyding og bruk

Døme
  • lauvkvistane vart bunta saman i kjerv