Nynorskordboka
knipe 2
knipa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å knipaå knipe | knip | kneip | har knipe | knip! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
knipen + substantiv | knipe + substantiv | den/det knipne + substantiv | knipne + substantiv | knipande |
Tyding og bruk
- klemme, trykkje med fingrar, tong og liknande;
Døme
- knipe av noko;
- knipe seg i armen
- trive, nappe, rive til seg;gripe, fakke
Døme
- vere snar til å knipe noko;
- bli knipen i nasking
- klemme, trykkje, presse
Døme
- knipe saman munnen;
- skoen knip
- vere vanskeleg;halde hardt
Døme
- det knip om kontantar
- spare, gnike
Døme
- knipe inn på utgiftene;
- knipe på smøret