Розширений пошук

9 результатів

Словник нюношка 9 oppslagsord

jøde

іменник чоловічий

Походження

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Значення та вживання

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Приклад
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

ortodoks

прикметник

Походження

av gresk doksa ‘meining’; jamfør orto-

Значення та вживання

  1. som er i samsvar med den hevdvunne eller offisielle læra;
    Приклад
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynning;
    • ein ortodoks jøde
  2. allment godteken;
    vanleg;
    Приклад
    • ortodoks finanspolitikk

Фіксовані вирази

  • den ortodokse kyrkja
    austleg grein av kristendomen med utspring i den bysantinske kyrkja
    • den ortodokse kyrkja er sett saman av fleire sjølvstyrte kyrkjer, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

judaisme

іменник чоловічий

Походження

av mellomalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Значення та вживання

jødisk religion og kultur;

jødekristen

іменник чоловічий

Значення та вживання

jøde som i kristendomens første tid lét seg døype, men heldt fram med å overhalde Moselova

askenas

іменник чоловічий

Вимова

askenaˊs

Походження

frå hebraisk

Значення та вживання

jøde i Mellom- og Aust-Europa;
til skilnad frå sefard

farisear

іменник чоловічий

Походження

gjennom gresk; frå hebraisk ‘utskild’

Значення та вживання

  1. på Jesu tid: jøde (1) som heldt seg strengt til Moselova og tolkinga av ho i den munnlege tradisjonen
    Приклад
    • farisearar og skriftlærde

proselytt

іменник чоловічий

Походження

frå gresk ‘ein som kjem til’

Значення та вживання

  1. om eldre forhold: ikkje-jøde som gjekk over til jødedomen
  2. person som har skift over til ei anna religiøs eller politisk overtyding;
    Приклад
    • verve proselyttar

israelitt

іменник чоловічий

Походження

avleiing av namnet Israel, tilnamn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Значення та вживання

særleg i bibelsk tid: jøde, hebrear

refusnik

іменник чоловічий

Походження

frå engelsk; av refuse ‘nekte, avslå’ og russisk ending -nik, omsetjing av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Значення та вживання

person, særleg jøde, som vart nekta utreise frå det tidlegare Sovjetunionen