hoff
іменник середній
Походження
frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3Значення та вживання
- hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
Приклад
- hoffa rundt om i Europa;
- gjere teneste ved hoffet
- gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
Приклад
- han sit der borte med hoffet sitt rundt seg
Фіксовані вирази
- halde hoffomgje seg med beundrarar