Nynorskordboka
kurtisere
kurtisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kurtiseraå kurtisere | kurtiserer | kurtiserte | har kurtisert | kurtiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kurtisert + substantiv | kurtisert + substantiv | den/det kurtiserte + substantiv | kurtiserte + substantiv | kurtiserande |
Opphav
fransk , av cour; jamfør kur (2Tyding og bruk
- vise romantisk eller seksuell merksemd til ein annan person;
Døme
- kurtisere de unge mennene;
- ho var van med å bli kurtisert
- vere smigrande;
Døme
- partiet kurtiserer dei unge veljarane