Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
149 результатів
Словник нюношка
149
oppslagsord
heller
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hellir
Значення та вживання
utoverhallande bergvegg
Приклад
søkje livd under ein heller
berghole
Сторінка статті
heller
2
II
прислівник
Походження
norrønt
heldr
Значення та вживання
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med større lyst
;
jamfør
helst
(2)
Приклад
eg drikk heller te enn kaffi
;
eg vil heller ta bilen enn å gå
;
ho vil heller døy enn å leve i ufridom
med større grunn
;
snarare
(
2
II)
,
rettare
(
3
III)
Приклад
nei, da får vi heller finne på noko anna
;
vi går heller dit
;
det var heller lyst enn mørkt
nokså
,
temmeleg
Приклад
det vart heller seint
;
det er heller kaldt
;
det er heller tvilsamt
ved nekting: på same måte, like lite
Приклад
ikkje eg heller vil gå
;
kan du ikkje rekne heller?
han var heller ikkje noko geni
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
Приклад
det er da ikkje så ille heller
Фіксовані вирази
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
faen heller
brukt for å forsterke svar eller utsegn
nei, faen heller!
faen heller, når høvet var der!
jo før, jo heller
så snart som mogleg
Сторінка статті
helle
2
II
hella
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hella
;
av
hall
(
5
V)
Значення та вживання
la renne
;
slå
(
2
II
, 15)
,
tømme
(2)
Приклад
helle vatn over blomstrane
;
helle bensin på tanken
;
helle ut innhaldet
;
helle i seg store mengder øl
Сторінка статті
gjerne
2
II
прислівник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Значення та вживання
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Приклад
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Приклад
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Приклад
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Приклад
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Приклад
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Фіксовані вирази
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Сторінка статті
helle
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hella
av
hallr
‘stein’
Значення та вживання
flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Приклад
setje seg på hella framfor døra
;
leggje heller på gangstien
;
støypte heller
som etterledd i ord som
dørhelle
skiferhelle
stabburshelle
jernplate til å steikje på
;
takke
(
1
I)
Приклад
steikje lefser på helle
fast lag
eller
flate (
til dømes
av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat lita
grunne
(
1
I)
av berg i sjø eller vatn
;
flatt berg ved sjøen
Сторінка статті
mykje
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Значення та вживання
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Приклад
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Приклад
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Приклад
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Приклад
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Приклад
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Фіксовані вирази
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Сторінка статті
skrift
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skript
;
jamfør
skrive
Значення та вживання
teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar
eller
språklydar
;
form på skrivemåten av bokstavar og ord
Приклад
skrifta i brevet var utydeleg
som etterledd i ord som
biletskrift
bokstavskrift
handskrift
kileskrift
stavingsskrift
slag
(
2
II)
av prent
;
trykktype
som etterledd i ord som
brødskrift
formskrift
lykkjeskrift
skjønnskrift
ord, setning eller tekst av skrivne
eller
prenta teikn
Приклад
hevde noko i skrift og tale
som etterledd i ord som
innskrift
overskrift
heilage, religiøse tekster
Приклад
det står i den heilage skrifta
;
dei heilage skriftene i hinduismen
Фіксовані вирази
med lita skrift
tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
løynt for andre
;
skjult, duld
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
Сторінка статті
tippegevinst
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
pengar som blir vunne i
tippekonkurranse
Приклад
det vart ingen tippegevinst denne veka heller
Сторінка статті
varme
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vermi
;
av
varm
Значення та вживання
det å vere
varm
(1)
;
(heller) høg temperatur
;
verme
(
1
I
, 1)
Приклад
varme frå omnen
;
skru på varmen i eit rom
;
våren er her med sol og varme
;
halde varmen i kroppen
;
steikje med jamn varme
oppvarming
(1)
Приклад
betale for varme
det å vere
varm
(5)
, imøtekomande og hjarteleg
Приклад
bli møtt med varme
;
varmen i smilet
eld, bål
Приклад
gjere opp varme
;
kaste noko på varmen
;
la varmen gå ut
;
varmen er laus!
i
fysikk
: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse
Фіксовані вирази
inn i varmen
inn i eit fellesskap
bli teken inn i varmen i lokalmiljøet
;
ho er komen inn i varmen på landslaget
Сторінка статті
mild
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
mildr
Значення та вживання
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Приклад
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Приклад
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Приклад
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Приклад
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Приклад
i morgon blir det mildare vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Приклад
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Приклад
donasjon frå ei mild stifting
Фіксовані вирази
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Сторінка статті
1
2
3
…
15
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
15
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100