Розширений пошук

1146 результатів

Словник нюношка 1146 oppslagsord

god

прикметник

Походження

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Значення та вживання

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Приклад
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Приклад
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Приклад
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Приклад
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Приклад
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Приклад
    • bli godt sliten
  7. Приклад
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Приклад
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Приклад
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Приклад
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Приклад
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Приклад
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Приклад
    • god jul!
    • god sommar!

Фіксовані вирази

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    1. ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    2. vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

gode 4

goda

дієслово

Значення та вживання

  1. vere god mot
  2. kjæle med, gje klem
    Приклад
    • ho goda han
  3. refleksivt: godgjere seg
    Приклад
    • gode seg med maten
  4. refleksivt: bli god
    Приклад
    • vêret har goda seg

dag

іменник чоловічий

Походження

norrønt dagr; samanheng med døgn

Значення та вживання

  1. del av døgnet da det er lyst
    Приклад
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Приклад
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Приклад
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Приклад
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Приклад
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Приклад
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Приклад
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Приклад
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Приклад
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Приклад
    • Olavsdagane

Фіксовані вирази

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

godbit, godbete

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. god matbit
  2. i overført tyding: noko særs bra eller interessant
    Приклад
    • kulturelle godbitar;
    • ein journalistisk godbit

dra på

Значення та вживання

Sjå: dra
  1. auke farten
    Приклад
    • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
  2. smørje tjukt på;
    overdrive
    Приклад
    • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
  3. ta hardt i;
    trykkje til
    Приклад
    • koret dreg på litt ekstra i refrenga

stim 1

іменник чоловічий

Походження

av engelsk steam

Значення та вживання

Фіксовані вирази

  • for full stim
    for fullt;
    for full fart;
    av alle krefter
    • båten går for full stim;
    • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
  • få opp stimen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller betre prestasjonen
  • i god stim
    i høg fart;
    i ein periode med fin framgang
    • laget er inne i ein god stim

driv 1

іменник чоловічий

Походження

jamfør driv (2

Значення та вживання

Приклад
  • han har mykje driv og energi i spelet;
  • ein tekst med god driv

dra, drage

draga

дієслово
розділений інфінітив: draga

Походження

norrønt draga

Значення та вживання

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Приклад
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Приклад
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Приклад
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Приклад
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Приклад
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Приклад
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Приклад
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Приклад
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Приклад
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Приклад
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Приклад
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Приклад
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Приклад
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Приклад
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Приклад
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Приклад
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Приклад
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Приклад
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Приклад
    • vinden drog gjennom gata
  21. Приклад
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Фіксовані вирази

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk

gosse 2

gossa

дієслово

Походження

av god

Фіксовані вирази

  • gosse seg
    glede seg av skadefryd;
    godte seg
    • ho gossa seg over motgangen til systera

tannhelse

іменник жіночий

Значення та вживання

helsemessig tilstand for tenner, tannkjøt og munnhole
Приклад
  • fremje god tannhelse