Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

føyk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør føykje (2

Tyding og bruk

  1. fykande dun eller liknande;
    fykande fnokk frå plante
  2. Døme
    • alt gjekk i ein føyk

føykje 2, føyke 2

føykja, føyka

verb

Opphav

norrønt feykja; av fyke

Tyding og bruk

  1. få til å fyke;
    blåse
    Døme
    • vinden føykjer sanden saman
  2. Døme
    • føykje boka i veggen
  3. Døme
    • snøen føykjer