Розширений пошук

10 результатів

Словник нюношка 10 oppslagsord

eigenart

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

karakteristisk preg;
Приклад
  • kulturell eigenart;
  • lokalprodusert mat med eigenart

tone 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Значення та вживання

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Приклад
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Приклад
    • setje tone til eit dikt
  3. Приклад
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Приклад
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Приклад
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Приклад
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Приклад
    • håret har ein raudleg tone

Фіксовані вирази

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    1. spele første tone i eit musikkstykke
    2. vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone

vesen

іменник середній

Походження

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ha eit vinnande vesen
  2. Приклад
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Приклад
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Фіксовані вирази

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av

natur

іменник чоловічий

Походження

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Значення та вживання

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Приклад
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Приклад
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Приклад
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Приклад
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Приклад
    • av natur er eg rastlaus

Фіксовані вирази

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

særeigenheit

іменник жіночий

Значення та вживання

karakteristisk eigenskap;
Приклад
  • musikalsk særeigenheit;
  • alle har sine særeigenheiter

struktur

іменник чоловічий

Походження

frå latin, av struere ‘byggje, ordne’

Значення та вживання

  1. måte som noko er sett saman eller bygd opp på (av ulike smådelar);
    Приклад
    • strukturen i eit atom;
    • ei bergart med krystallinsk struktur;
    • grammatiske strukturar;
    • den politiske strukturen i kommunen
  2. eining med ei viss oppbygging som er knytt til funksjon eller eigenart
    Приклад
    • ein struktur i Nordsjøen med både gass og olje
  3. utforming av ei overflate;
    Приклад
    • papir med grov struktur;
    • gje overflata ein ru struktur

særlag

іменник середній

Значення та вживання

  1. lag (6) med eit avgrensa arbeidsfelt i ein hovudsamskipnad;
    jamfør særforbund

særhått

іменник чоловічий

Значення та вживання

særskild måte å vere på;
særmerkt drag;
Приклад
  • kulturelle særhåttar

individualitet

іменник чоловічий

Значення та вживання

Приклад
  • personane i boka manglar individualitet

originalitet

іменник чоловічий

Походження

frå fransk

Значення та вживання

Приклад
  • boka er prega av originalitet og nytenking