Розширений пошук

106 результатів

Словник нюношка 106 oppslagsord

dom 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Значення та вживання

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Приклад
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Приклад
    • min dom om kunstverket

Фіксовані вирази

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

dom 2

іменник чоловічий

Походження

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Значення та вживання

Приклад
  • restaurere fasaden på domen

førehandsdøme, førehandsdømme

førehandsdøma, førehandsdømma

дієслово

Значення та вживання

felle dom i ei sak utan å kjenne saka skikkeleg eller før det er felt ein rettsdom
Приклад
  • pressa har førehandsdømt den mistenkte

tvangsmulkt

іменник жіночий

Значення та вживання

løpande mulkt eller bot ein må betale om ein ikkje retter seg etter ein dom eller oppfyller ein kontrakt

livstidsdom

іменник чоловічий

Значення та вживання

forvaringsdom

іменник чоловічий

Значення та вживання

Приклад
  • aktor la ned påstand om forvaringsdom;
  • minstetida på forvaringsdommen vart sett til seks år

deldom

іменник чоловічий

Значення та вживання

dom (1, 1) der straffa er dels på vilkår og dels vilkårslaus
Приклад
  • få ein deldom;
  • han håpa på ein deldom;
  • vi vil utvide rammene for bruk av samfunnsstraff og deldom

domfelling

іменник жіночий

Значення та вживання

det å felle dom (1, 1)

verdidom

іменник чоловічий

Походження

jamfør dom (1

Значення та вживання

særleg i filosofi: vurdering av den moralske, etiske eller estetiske verdien noko har

straffedom

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, eller tukting for synd eller misgjerd
    Приклад
    • Herrens straffedom