Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, frå latin discernere ‘skilje åt, skilje mellom’; jamfør diskret (2

Tyding og bruk

  1. som veit å teie med ein løyndom;
    Døme
    • han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål;
    • ho sa det på ein diskré måte
    • brukt som adverb
      • halde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempa, moderat
    Døme
    • diskré fargar;
    • eit diskré skilt

silkefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(fot på) fotballspelar som (ofte) sender ballen på ein lett og elegant måte
Døme
  • ein spelar med silkefot;
  • silkefoten frå Manchester United

Faste uttrykk

  • på silkeføter
    stille og varsamt;
    diskré
    • liste seg på silkeføter

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til

diskret 2

adjektiv

Opphav

av engelsk discrete; same opphav som diskré

Tyding og bruk

tydeleg åtskild;

Faste uttrykk

  • diskrete data
    data som blir representerte med teikn

tenande ånd

Tyding og bruk

ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til;
Sjå: ånd

diskriminere

diskriminera

verb

Opphav

frå latin ‘gjere skilnad’; jamfør diskré

Tyding og bruk

  1. gjere skilnad på;
    behandle (ein person eller ei gruppe) urettferdig eller dårlegare enn andre
    Døme
    • bli diskriminert på grunn av hudfarga
    • brukt som adjektiv
      • utsegna verka diskriminerande
  2. sjå skilnad på;
    skilje (2, 5) frå kvarandre
    Døme
    • diskriminere farger

diskresjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin discernere; jamfør diskré

Tyding og bruk

det å teie med noko som andre vil halde løynt;
taktfull og varsam framferd
Døme
  • vise diskresjon

indiskré, indiskre, indiskret

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin indiscretus

Tyding og bruk

Døme
  • ho er litt indiskré;
  • han uttalte seg på ein indiskré måte