Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

dimme 2

dimma

verb

Opphav

norrønt dimma

Tyding og bruk

gjere eller bli dim (2;
mørkne, dimmast
Artikkelside

dimme 3

dimma

verb

Opphav

av engelsk dim ‘mørk, uklar’; jamfør dim

Tyding og bruk

gjere lyspære eller anna lyskjelde mindre lyssterk
Døme
  • dimme lysa for å spare energi;
  • omsynslause bilistar som ikkje dimmar lysa i tide
Artikkelside

dimme 4

dimma

verb

Opphav

kortform av dimittere

Tyding og bruk

dimittere (1) eller bli dimittert etter militærtenesta
Artikkelside

dimme 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dimma; jamfør dim (2

Tyding og bruk

uklarleik i lufta;
halvmørker
Artikkelside

dim 2

adjektiv

Opphav

norrønt dimmr, samanheng med dam (1, damp; dum og dåm

Tyding og bruk

matt, lite gjennomsynleg;
ikkje klar, uskarp
Døme
  • dimt lys;
  • det vart natt og dimt;
  • ei dim glasrute;
  • dim luft;
  • vere sløra og dim i blikket;
  • eit dimt minne
Artikkelside

hime 2

hima

verb

Tyding og bruk

dimme med eit tynt dekke eller lag;
bli uklar;
skye til;
refleksivt:
Døme
  • hime seg el. himast – dimmast; lage seg tynt skylag
Artikkelside

dimming 3

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert;
jamfør dimme (4
Artikkelside

dimming 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere eller bli uklar, dim (2;
jamfør dimme (2

Faste uttrykk

  • global dimming
    reduksjon av den samla mengda sollys som når fram til jordoverflata
Artikkelside

dimbar

adjektiv

Tyding og bruk

som det er mogleg å dimme (3
Døme
  • dimbare lyskjelder
Artikkelside

dimmebrytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brytar (3) til å dimme (3 lyskjelde med
Artikkelside
Side 1 av 2