Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bilbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sikringsbelte i bil eller buss
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  4. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  5. Døme
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  7. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
Artikkelside

sikkerheitsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte som førar eller passasjer i køyretøy eller fly kan spenne seg fast med for å hindre alvorlege personskadar i ei trafikkulykke;
Artikkelside

sikringsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte som sikrar ein mot noko, særleg belte som førar eller passasjer i køyretøy eller fly kan spenne seg fast med;
Artikkelside

kontroll

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av contre ‘mot’ og rôle ‘liste’, opphavleg ’motrekneskap’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre kontroll med kvaliteten;
    • kontroll av verneutstyr;
    • svikt i kontrollen;
    • politiet hadde kontroll av bilbelte;
    • gå til kontrollar under svangerskapen
  2. Døme
    • ha alt under kontroll;
    • miste kontrollen;
    • læraren slit med å få kontroll over elevane;
    • dei militære har teke over kontrollen i landet
  3. stad der ein kontroll (1) blir gjord;
    mannskap som gjennomfører ein kontroll
    Døme
    • gå gjennom kontrollen
  4. knapp eller apparat til justering
    Døme
    • kvar er kontrollen til tv-en?
Artikkelside

beltegebyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gebyr for ikkje å nytte bilbelte
Døme
  • det vart gjeve to beltegebyr i kontrollen
Artikkelside

beltekontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll for å avdekkje manglande bruk av bilbelte
Døme
  • politiet gjennomførte beltekontrollar i bussar
Artikkelside

beltebruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bruk av bilbelte
Døme
  • bli ilagd bot for manglande beltebruk
Artikkelside

generasjonsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

type bilbelte som kan regulerast slik at det kan brukast av både barn og vaksne
Artikkelside
Side 1 av 2