Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

attestere

attestera

verb

Opphav

latin attestari av ad ‘til’ og testari ‘vitne’

Tyding og bruk

stadfeste (skriftleg)
Døme
  • attestere ei avskrift

attestering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å attestere

attest

substantiv hankjønn

Uttale

atesˊt

Opphav

frå latin; jamfør attestere

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) fråsegn, vitnemål, til dømes frå offentleg styresmakt eller arbeidsgjevar
    Døme
    • vitnemål og attestar;
    • få attest for god åtferd;
    • ha gode attestar;
    • leggje fram attest på noko;
    • utferde ein attest
  2. i overført tyding: (munnleg) vurdering, omtale av, fråsegn om prestasjon, arbeid, åtferd og liknande
    Døme
    • filmen fekk ein framifrå attest av meldarane;
    • boka set tankane i sving, og det er ingen dårleg attest

rettkjenne

rettkjenna

verb

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

stadfeste at noko er rett;
  • brukt som adjektiv:
    • rettkjend utskrift av protokoll;
    • rettkjende attestar og vitnemål