Розширений пошук

30 результатів

Словник нюношка 30 oppslagsord

ane 2

ana

дієслово
розділений інфінітив: ana

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

ha ei (veik) kjensle av;
ha ein tanke om;
ha kjennskap til
Приклад
  • eg aner ikkje kvar dei er;
  • ane uråd;
  • du aner ikkje kor trøyttande det er;
  • eit eventyr ein berre aner konturane av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville kome

Фіксовані вирази

  • ane fred og ingen fare
    vere heilt ubudd på noko som hender

ane 1

іменник чоловічий

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

særleg i fleirtal: forfedrar
Приклад
  • ha tyske anar

ane uråd

Значення та вживання

merke at noko er gale fatt;
Sjå: uråd
Приклад
  • synet fekk han til å ane uråd

uråd

іменник жіночий

Походження

norrønt úráð

Значення та вживання

vanskeleg eller umogleg stode
Приклад
  • med sjukdomen vart det uråd å dra på ferie

Фіксовані вирази

  • ane uråd
    merke at noko er gale fatt
    • synet fekk han til å ane uråd
  • råd for uråd
    løysing på ein vanskeleg situasjon
    • vite råd for uråd

kleise 1

kleisa

дієслово

Походження

av kleis

Значення та вживання

  1. snakke ugreitt;
    Приклад
    • kleise på s-ane
  2. tale barnespråk
    Приклад
    • kleise for ungane

timje

timja

дієслово
розділений інфінітив: timja

Значення та вживання

ane langt borte;
Приклад
  • vi kom så langt ut at vi timde ikkje landet

fare 1

іменник чоловічий

Походження

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2

Значення та вживання

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;
noko trugande;
Приклад
  • det er fare for streik;
  • det er fare på ferde;
  • det er fare for livet;
  • det er ingen fare med meg;
  • det lurar mange farar;
  • ane fred og ingen fare;
  • stå i fare for å miste noko;
  • pasienten er utanfor fare

anemikar

іменник чоловічий

Вимова

aneˊmikar

Значення та вживання

person med anemi

stammor

іменник жіночий

Походження

av stam-

Значення та вживання

eldste kjende kvinne i ei slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hokjønn;
til skilnad frå stamfar (1)

stamfar

іменник чоловічий

Походження

av stam- (2) og far (1

Значення та вживання

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Приклад
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Приклад
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Приклад
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Приклад
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa