Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
174 результатів
Словник нюношка
174
oppslagsord
turfølgje
,
turfølge
,
turfylgje
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
gruppe som går eller reiser på ein (lengre)
tur
(
1
I
, 2)
saman
Приклад
eit turfølgje på åtte personar
;
mannen kom vekk frå turfølgjet sitt
Сторінка статті
fanden
1
I
іменник
незмінні
Походження
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Значення та вживання
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Приклад
han frykta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Приклад
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Фіксовані вирази
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Сторінка статті
fort
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
;
samanheng
med
for
(
6
VI)
Значення та вживання
i høg fart, på kort tid
;
snøgg, rask, snar, kjapp
Приклад
forte rørsler
brukt som adverb
køyre for fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gjekk så fort
;
dette blir fort vanskeleg
;
kan du gå litt fortare?
han sprang det fortaste han kunne
Фіксовані вирази
fort vekk
rett som det er, ofte
Сторінка статті
fråvike
fråvika
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
endre retning eller gå vekk frå
;
ikkje rette seg etter
;
vike
(
1
I
, 2)
frå,
avvike
(1)
Приклад
fråvike prinsippa sine
;
reglane kan ikkje fråvikast
ikkje stemme overeins
;
avvike
(2)
Приклад
dei to forklaringane fråveik kraftig
Сторінка статті
vekke
4
IV
,
vekkje
3
III
vekka, vekkja
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vekja
,
av
vake
(
2
II)
;
jamfør
vakt
(
2
II)
Значення та вживання
få til å vakne
Приклад
vekk meg tidleg
;
vekke
opp heile huset
;
vekke
nokon opp att frå dei døde
i
overført tyding
: få til å tenkje seg om
;
friske, kveikje opp
Приклад
vekke
folk til ettertanke
;
vekke
ungdomen for målsaka
;
vekke
til live gamle skikkar
vere årsak til, skape
Приклад
vekke
interesse, oppsikt, strid
få til å renne
Приклад
vekke
blod
–
rispe, skjere seg til blods
Сторінка статті
støyte
støyta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
steyta
Значення та вживання
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Приклад
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Приклад
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Приклад
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Приклад
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Приклад
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Приклад
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Фіксовані вирази
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Сторінка статті
støvhinne
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
tynt lag av støv oppå noko
Приклад
tørke vekk støvhinna på pianoet
Сторінка статті
ein
2
II
,
éin
детермінатив
квантифікатор
Показати відмінювання
Походження
norrønt
einn, ein, eitt
Значення та вживання
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Приклад
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Фіксовані вирази
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Сторінка статті
skjere
3
III
skjera
дієслово
розділений інфінітив:
skjera
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skera
Значення та вживання
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Приклад
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
dei skjer vekk skorpene
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Приклад
skjere hestar
gni, gnisse
Приклад
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Приклад
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Приклад
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Приклад
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Приклад
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Приклад
fargane skar i grønt
Фіксовані вирази
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Сторінка статті
rive
3
III
riva
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rífa
og
hrífa
Значення та вживання
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Приклад
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
ungane har rive i stykke plakaten
;
forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Приклад
rive ost
brukt som adjektiv
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Приклад
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Приклад
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Приклад
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Приклад
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Приклад
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Фіксовані вирази
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Сторінка статті
1
2
3
…
18
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
18
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100