Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
satans
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv
av
satan
Tyding og bruk
helsikes
,
pokkers
(1)
Døme
ein satans slyngel
;
eit satans leven
brukt som adverb: svært, veldig
Døme
ho har ein satans god teft
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
instinkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
instinctus
‘tilskunding’
Tyding og bruk
medfødd
gjevnad
(2)
til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål
eller
middel
;
medfødd drift
;
umedviten forståing
Døme
villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden
;
handle på instinkt
;
instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
teft
Døme
han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar
Artikkelside
nuss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nusse
Tyding og bruk
kjærteikn med munnen
;
kyss
Døme
nuss og klem
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
,
vêr
(
2
II
, 5)
Døme
kjenne nussen av bjørn
;
få nussen av noko
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
teft
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þefr
m
;
same opphav som
tev
Tyding og bruk
lukt av (spor etter) dyr
eller
menneske
;
vêr
(
2
II)
Døme
hunden fekk teft av elgen
aning
,
nyss
(
1
I)
Døme
få teft av noko
luktesans (hos hund)
;
evne til å kjenne dyr
eller
menneske på lukta
;
sporsans
Døme
miste tefta
i
overført tyding
, hos folk: beinveges sansing, instinktiv forståing
;
sans
,
skjøn
,
vit
Døme
politisk teft
;
ha teft for forretningar
Artikkelside
fingerspisskjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teft
(2)
,
intuisjon
Artikkelside
fingerspissfølelse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teft
(2)
,
intuisjon
;
fingerspisskjensle
Artikkelside
tev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þefr
‘tev, smak’
Tyding og bruk
pust
(
1
I)
, ande(drag)
Døme
dra, halde, miste teven
;
ta teven frå nokon
;
kjenne teven av noko(n) i nakken
vêr, teft (av vilt)
Døme
få teven av byttet
–
snuse opp, kome på spor av
(vond) lukt, stank
Døme
illtev
;
råtev
;
ein stram, roten tev
Artikkelside
snus
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snuse
Tyding og bruk
teft
,
vêr
(
2
II
, 4)
Døme
få snusen i
–
få greie på, høyre nyss om
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100