Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
668 результатів
Словник нюношка
668
oppslagsord
språklyd
,
språkljod
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
kvar einskild lyd som høyrer med i lydsystemet i eit språk
;
fon
;
jamfør
fonem
Сторінка статті
tamil
2
II
іменник
чоловічий або середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
dravidisk
språk hovudsakleg brukt i Søraust-India (Tamil Nadu) og på Sri Lanka
Сторінка статті
nordisk
прикметник
Показати відмінювання
Походження
etter
tysk
;
jamfør
nord
(
1
I)
Значення та вживання
som gjeld eller høyrer til
Norden
Приклад
dei nordiske landa
;
nordisk samarbeid
Фіксовані вирази
nordiske greiner
i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn
;
til skilnad frå
alpine greiner
nordiske språk
samnemning for dei germanske språka som blir talte i
Norden
Сторінка статті
talevanske
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
vanske
(
1
I)
med å uttale ord på vanleg måte
;
taleforstyrring
Приклад
slite med språk- og talevanskar
;
få talevanskar etter eit slag
Сторінка статті
leksikon
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
frå
gresk
, av
lexis
‘ord, tale’
Значення та вживання
oppslagsverk som gjev opplysningar om alle slags emne i alfabetisk rekkjefølgje
;
allkunnebok
som etterledd i ord som
konversasjonsleksikon
ordbok
i
språkvitskap
: ordtilfang i eit språk
Фіксовані вирази
eit levande leksikon
ein allvitar
Сторінка статті
fri
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
vri
Значення та вживання
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Приклад
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Приклад
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Приклад
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Приклад
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Приклад
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Приклад
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Приклад
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Приклад
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Приклад
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Приклад
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Приклад
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Приклад
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Приклад
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Приклад
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Приклад
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Приклад
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Приклад
frie elektron
;
fri energi
Фіксовані вирази
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Сторінка статті
sterk
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sterkr
Значення та вживання
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Приклад
vere sterk i kroppen
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
;
høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen
;
den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Приклад
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Приклад
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Приклад
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Приклад
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Приклад
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Приклад
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Приклад
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Приклад
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Приклад
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Фіксовані вирази
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Сторінка статті
klar
1
I
,
klår
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Значення та вживання
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Приклад
ein
klar
dag
;
klart
solskin
;
berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen
;
røyken letta og lufta vart klarare
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Приклад
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Приклад
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Приклад
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Приклад
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Приклад
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Приклад
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Приклад
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Фіксовані вирази
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Сторінка статті
tysk
1
I
іменник
чоловічий або середній
Показати відмінювання
Походження
av
tysk
(
2
II)
Значення та вживання
grein av
vestgermansk
(
1
I)
som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
Приклад
lære seg tysk
;
kunne tysk
;
snakke tysk
;
lese tysk
;
boka er omsett frå tysk
som etterledd i ord som
høgtysk
lågtysk
nedertysk
plattysk
brukt i nøytrum:
snakke eit godt tysk
tysk språk som undervisningsfag
Приклад
ha problem med tysken
;
hun pugget tyske gloser
Сторінка статті
generativ grammatikk
Значення та вживання
i
språkvitskap
: teori som vil skildre den ibuande grammatiske kunnskapen menneske har, og forklare kva for
syntaktiske
strukturar ein kan
generere
i eit språk
;
Sjå:
generativ
Сторінка статті
1
2
3
…
67
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
67
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100