Avansert søk

53 treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

J 1, j

substantiv hankjønn

Uttale

je eller  jådd

Tyding og bruk

Døme
  • stor J;
  • liten j;
  • J kjem etter I i alfabetet

J 2

symbol

Tyding og bruk

symbol for joule

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt
    • kommunen firer ikkje ein tomme på krava;
    • dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)

muljere

muljera

verb

Opphav

gjennom fransk mouiller ‘gjere blaut’, frå latin mollis ‘blaut, mjuk’; opphavleg ‘gjere mjuk’

Tyding og bruk

uttale ein konsonant med ein j-liknande biklang;

Faste uttrykk

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en

framfor, framføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • matta framfor senga;
    • liggje like framfor nasen på ein;
    • framfor meg!
    • sjå framfor seg;
    • ‘g’ blir uttalt ‘j’ framfor ‘i’;
    • stå framfor ei forsamling;
    • stå framfor eit problem;
    • ha tida framfor seg
  2. heller enn, i staden for, framom
    Døme
    • velje pengar framfor ære;
    • denne planen har føremoner framfor den andre;
    • eg byrjar å gå framfor å stå og vente

Faste uttrykk

  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst

vesleputt

substantiv hankjønn

Opphav

etter fantasilandet Lilliput i romanen ‘Gullivers reiser’ av J. Swift der innbyggjarane var seks tommar høge

Tyding og bruk

spelar på vesleputtlag;
jamfør miniputt

stifinnar, stigfinnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn; av sti (2

Tyding og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speidar (2) som går i femte til sjuande klasse