Nynorskordboka
muljere
muljera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å muljeraå muljere | muljerer | muljerte | har muljert | muljer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| muljert + substantiv | muljert + substantiv | den/det muljerte + substantiv | muljerte + substantiv | muljerande |
Opphav
gjennom fransk mouiller ‘gjere blaut’, frå latin mollis ‘blaut, mjuk’; opphavleg ‘gjere mjuk’Tyding og bruk
uttale ein konsonant med ein j-liknande biklang;
Faste uttrykk
- muljert lyd