Розширений пошук

444 результатів

Словник нюношка 444 oppslagsord

vaske

vaska

дієслово

Походження

norrønt vaska

Значення та вживання

  1. gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
    Приклад
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Приклад
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Приклад
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska oppover stranda
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Приклад
    • vaske svarte pengar

Фіксовані вирази

  • som har vaska seg
    noko til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp

tenarskap

іменник чоловічий або середній

Значення та вживання

  1. samling tenarar ved herskapsbustad eller liknande;
    Приклад
    • vere tilsett i tenarskapet;
    • huset har eit stort tenarskap
  2. Приклад
    • tilhøyre tenarskapet;
    • det er skilnad på rikfolk og tenarskap

tenne 1

tenna

дієслово

Походження

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Значення та вживання

  1. få noko til å brenne;
    Приклад
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Приклад
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Приклад
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Приклад
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Приклад
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Приклад
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Приклад
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Приклад
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Фіксовані вирази

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    1. starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    2. bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

toke 1

іменник жіночий

Походження

av tak (1

Значення та вживання

Приклад
  • leggje toke på huset;
  • dette ned frå toka

lys 2, ljos 2

прикметник

Походження

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Значення та вживання

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Приклад
    • lyse sommarnetter;
    • den lysaste årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Приклад
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår;
    • eg vil ha ein lysare farge
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Приклад
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Приклад
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Приклад
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Фіксовані вирази

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge

strigle 2

strigla

дієслово

Значення та вживання

  1. kjemme, glatte og reinske hårdekket på husdyr (særleg hest) med strigle (1
    Приклад
    • ho plar alltid strigle hesten etter ho har vore ute med han
  2. i overført tyding: stelle og rydde
    Приклад
    • strigle huset
    • brukt som adjektiv:
      • strigla, grøne plenar;
      • ha eit strigla ytre

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

дієслово

Походження

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Значення та вживання

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Приклад
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Приклад
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Приклад
    • vekkje til live gamle skikkar

veggplass

іменник чоловічий

Значення та вживання

plass (til hyller, bilete og liknande) på vegg (1)
Приклад
  • ha god veggplass i huset

vegg

іменник чоловічий

Походження

norrønt veggr; samanheng med vidje

Значення та вживання

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Приклад
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Приклад
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Приклад
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Приклад
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Фіксовані вирази

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg

laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Приклад
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Приклад
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Приклад
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Приклад
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Приклад
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Приклад
    • det gjekk på helsa laus

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg