Розширений пошук

257 результатів

Словник нюношка 257 oppslagsord

svi 2, svide 2

svida

дієслово

Значення та вживання

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Приклад
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Приклад
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Приклад
    • ho har svidd grauten

Фіксовані вирази

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    1. brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    2. bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv

brenne 2

brenna

дієслово

Походження

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Значення та вживання

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Приклад
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Приклад
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Приклад
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Приклад
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Приклад
    • sola brende
  6. Приклад
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Приклад
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Фіксовані вирази

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

minebor

іменник середній або чоловічий

Походження

av mine (2

Значення та вживання

bor (1 til å bore hol for sprengstoff med i berg som skal minerast

drillbor

іменник середній або чоловічий

Походження

jamfør bor (1

Значення та вживання

handreiskap til boring av mindre hol;
Приклад
  • billige drillbor blir ofte raskt varme og har kortare levetid enn dei dyrare modellane

bor 1

іменник чоловічий або середній

Походження

norrønt borr

Значення та вживання

reiskap til å bore (2, 1) hol med
Приклад
  • lage eit hol med eit bor

synast

дієслово

Походження

norrønt sýnast; eigenleg refleksiv av syne (2

Значення та вживання

  1. vere synleg;
    Приклад
    • det vil ikkje synast at du har hol i sokkane;
    • flekken syntest heldigvis ikkje så godt;
    • auga hans synest knapt bak alt håret
  2. sjå ut til å vere;
    verke, framstå som
    Приклад
    • det synest vere såleis;
    • det syntest meg å vere det beste
  3. ha inntrykk av;
    meine, tykkje
    Приклад
    • vi syntest det var godt nok;
    • eg har alltid synst at matte var lett;
    • eg syntest høyre eit skrik;
    • kva synest du?
  4. finne for godt;
    like, ynskje
    Приклад
    • du kan kome når du synest

Фіксовані вирази

  • synast om
    like
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet

sitje, sitte

sitja, sitta

дієслово
розділений інфінітив: sitja, sitta

Походження

norrønt sitja

Значення та вживання

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Приклад
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa;
    • gjestene sat i sofaen;
    • ho vart sitjande når dei andre gjekk;
    • nei, no har eg sete her i heile dag
  2. setje seg
    Приклад
    • vil du ikkje sitje?
  3. vere plassert
    Приклад
    • sitje øvst ved bordet
  4. vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
    Приклад
    • sitje og arbeide
  5. stå roleg, vere i kvilestilling
    Приклад
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  6. bu, opphalde seg, vere
    Приклад
    • sitje att med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten
  7. vere fast
    Приклад
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • ha mistanken sitjande på seg
  8. stå føre ei viss verksemd
    Приклад
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
    • brukt som adjektiv:
      • den sitjande regjeringa
  9. ha rett storleik;
    høve, passe
    Приклад
    • dressen sit som støypt
  10. slite med jamn bruk
    Приклад
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Фіксовані вирази

  • sitje ... i det
    vere i ei viss økonomisk stode
    • han sit godt i det;
    • familien sat svært dårleg i det
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • sitje igjen
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje att
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje med armane i kross
    vere passiv
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
  • sitje på
    1. sitje inne med, ha
    2. tvihalde på noko
    3. få skyss
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot

vasslekkasje

іменник чоловічий

Значення та вживання

det at det lek ut vatn, til dømes frå eit hol i ei vassleidning
Приклад
  • vi hadde ein vasslekkasje i kjellaren

vasshol, vasshòl

іменник середній

Значення та вживання

  1. grop med vatn i;
    Приклад
    • løvene drikk frå eit vasshol
  2. hol i isen som ein kan hente vatn frå
    Приклад
    • hogge eit vasshol
  3. i overført tyding: skjenkjestad
    Приклад
    • i helga er vasshola stappfulle

syl

іменник чоловічий

Походження

samanheng med sy

Значення та вживання

reiskap med ein tynn stålspiss festa til eit handtak, brukt til å lage hol i lêr, tre eller liknande med