Розширений пошук

43 результатів

Словник нюношка 43 oppslagsord

handling

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. Приклад
    • kriminelle handlingar;
    • gå til handling;
    • store og gode handlingar;
    • eit liv i handling
  2. Приклад
    • kyrkjelege handlingar
  3. forløp av alt som hender i film, skodespel eller litterært verk
    Приклад
    • høgdepunkta i handlinga;
    • handlinga i boka er lagd til utlandet

oppsummere

oppsummera

дієслово

Походження

etter tysk

Значення та вживання

gje eit kort samandrag;
Приклад
  • oppsummere handlinga i ei bok;
  • det vart ein fin dag, oppsummerer ho;
  • han oppsummerte møtet med å seie at partane ikkje kom fram til noka avtale

valdta, valdtake

valdtaka

дієслово
розділений інфінітив: valdtaka

Значення та вживання

  1. tvinge til seksuell omgang ved bruk av vald eller trugslar;
    ha seksuell omgang med nokon som ikkje er i stand til å motsetje seg handlinga
    Приклад
    • ho vart valdteken av ein tidlegare kjærast;
    • soldatane plyndra og valdtok
  2. i overført tyding: undertrykkje brutalt
    Приклад
    • nazistane valdtok Europa

syltynn

прикметник

Значення та вживання

  1. tynn som ein syl;
    svært tynn
  2. om drikk: svært utblanda;
    svak
    Приклад
    • ein syltynn pjolter
  3. i overført tyding: dårleg
    Приклад
    • handlinga i filmen var syltynn

villvestfilm

іменник чоловічий

Значення та вживання

film der handlinga går føre seg i Det ville vesten;

stilleståande, stillståande

прикметник

Значення та вживання

som står stille (3;
som ikkje er i rørsle;
Приклад
  • stilleståande vatn;
  • utviklinga har vore ganske stilleståande det siste året;
  • den ytre handlinga i romanen er stilleståande og utan spenning

subjekt

іменник середній

Походження

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Значення та вживання

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Приклад
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Фіксовані вирази

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

spoile

spoila

дієслово

Вимова

spåiˋle

Походження

av engelsk spoil ‘øydeleggje’

Значення та вживання

avsløre delar av handlinga i ei bok, ein film eller liknande, slik at opplevinga for nye lesarar eller sjåarar blir øydelagd
Приклад
  • prøve å melde filmen utan å spoile for mykje

stadadverbial

іменник середній

Значення та вживання

adverbial (1 som nemner staden der handlinga skjer
Приклад
  • 'til byen' og 'heime' er stadadverbial

verb

іменник середній

Походження

frå latin ‘ord’

Значення та вживання

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Приклад
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Фіксовані вирази

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb